# 334 • 31. desember 2007

I Lars Monsens ånd

Knallvær, men kom meg seint i gang. Fra Rv. 73 (veien mellom Trofors og Hattfjelldal) begynte jeg å gå langs veien til Fagerli-gårdene. I vest badet Storklumpen og Kvitfjellet i vintersol. I sør utmerket Nonstindan seg. Nedenfor, på høyre hånd,  hørtes den tunge buldringa fra Vefsna.

Ettersom jeg ikke hadde kart med meg, ble jeg i tvil om hvilken vei jeg skulle følge da jeg kom til et veikryss. Jeg valgte feil og gikk ned mot en gård. Det var bare å gå tilbake og følge riktig vei videre. Et annet gårdsbruk ble passert, og her opphørte brøytinga. Det var likevel ganske greit å følge veien videre.

Jeg så meg ut en flott bålplass i ei lita skråning med masse tørrgran og en bekk rennende forbi. Men det var for tidlig å lage bål, og jeg ville fortsette et stykke til langs veien. Veikvaliteten ble etter hvert dårligere, og det ble tyngre å gå. Det var heller ikke stort annet å se enn granskog. I ettertid så jeg på kartet at jeg hadde gått gjennom en dal som har det eiendommelige navnet Amerikadalen. Det var mye dyrespor å se.

Tilbake ved bålplassen var det bare å begynne å bryte tørrkvist. Selv om jeg hadde tatt med never og noen tørre vedskier i sekken, hadde jeg problemer med å få fyr. Jeg er tydeligvis ute av trening! Hadde vel nesten gitt opp da det på siste forsøk fattet i.

Lyden, lukta, lyset og varmen fra bålet gjorde det riktig så trivelig i vinterskogen. Jeg brettet ut liggeunderlaget og la meg ned. Kaffekjelen ble tatt fram, og etter ei kort stund kunne jeg nyte nykokt kaffe. I sør var den siste rødmende rest av dag i ferd med å gi etter for mørket.

To og en halv time lå jeg ved bålet, kun avbrutt av korte runder med sanking av tørrkvist. På vei tilbake mot bilen var det for lengst blitt mørkt, og jeg kunne vandre under en mektig stjernehimmel. Ble også vitne til et par stjerneskudd. Måneskinn var det derimot ikke. En fin avslutning på året!