# 338 • 28. – 29. mai 2008

Dag 1 (av 2):

Vestover til Austra

Noe skuffende var det at det var overskyet da jeg ankom øya Austra på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Spesielt med tanke på det strålende været som var med meg gjennom hele Trøndelag. Men teltplassen var jeg godt fornøyd med, beliggende på nordspissen av øya og med utsikt mot Sømna, Kvaløya og den lille øya Gimlinga med storhavet utenfor.

Fra teltplassen på nordspissen av øya har jeg utsikt mot Sømna, Kvaløya og Gimlinga.

Etter å ha laget middag på svabergene tok jeg meg noen øl, før jeg gikk en liten kveldstur langs veien, slik at jeg kunne se Otervika og Leka. Det vakte en viss bekymring at det 448 m høye Vattafjellet var innhyllet i skyer, men utover kvelden og natta klarnet det betraktelig opp. Både hurtigruta og andre store skip passerte utenfor Kvaløya.

Dag 2 (av 2): Tyskenghatten

I fjære og fjell

Det var med glede jeg kunne konstatere at himmelen var uten en sky da jeg tittet ut av teltet. En liten time seinere var jeg på farten, iført shorts og med lett sekk.

Etter å ha gått veien ned til Otervika, fortsatte jeg ferden langs vestsida av øya. Det bekymret meg litt at jeg ikke hadde med nok drikke denne finværsdagen, ettersom det er sparsomt med bekker ute i havgapet. Men heldigvis lot det seg gjøre å fylle opp 1,5 litersflaska en sjelden gang. Jeg gikk delvis på svaberg og delvis i skogen. Et par vriene kløfter måtte forseres, men etter at jeg hadde beveget meg inn i Trøndelag fulgte jeg kun fjæra.

Mot Leka.

Kom etter hvert på en merket sti som førte meg til den idylliske Sundsvika, og straks etter til grenda Nordgutvika. Åkrene var gule av løvetann. Jeg kom nå på en vei som jeg fulgte ca. 8 km til Sørgutvika, der ferga til Leka går fra. Selv om det ble litt monotont å gå langs veien var det likevel flott, med sildrende bekker, fuglesang, friske lukter fra naturen og massevis av hvitveis. Liten trafikk var det også. Fra Sørgutvika fulgte jeg Rv 771 ca 3 km til Sørgutvikvatnet. Endelig kunne fjellturen starte!

Jeg gikk opp ved kraftlinja. Det viste seg overraskende enkelt å gå oppover bergene. Det var dessuten svært god varding. Inntrykket mitt er at vardingen i både Leka og Bindal kommuner er av høy kvalitet. Heilhornet dukket straks opp i øst, i lag med Kula og Lesshornet. Vega og Søla viste seg langt oppe i nord. Ja, selv Torghatten dukket opp bak et fjellskard!

Jeg rotet litt opp mot selve toppen, men omsider kunne jeg plante føttene på toppen av Tyskenghatten, 538 moh. Det virket som om jeg ikke var på selve toppen, så for sikkerhets skyld måtte jeg oppå et par knauser like bortenfor. Jeg befant meg nå på “treriksrøysa” mellom kommunene Leka, Nærøy og Bindal. Flott utsikt i de fleste retninger, selv om Austras høyeste fjell, Romsskåla, sperret for utsikten mot nord. Noen markante topper (Okstindan eller Geittindmassivet) viste seg i det fjerne. Fulgte samme vei ned igjen.

Nå var det å begynne å følge veien igjen. Først ei halv mil langs riksveien, og så over 8 km langs austsida av Austra til teltplassen på nordspissen av øya.

Jeg var rimelig sliten da jeg omsider kom fram til teltet etter om lag 35 km vandring. Men tid til hvile var det ikke snakk om. Teltet ble ble revet ned i en fei og pakket i bilen. Nå ventet en lang kjøretur til Trondheim og tog videre til Oslo, der jeg skulle på konsert.

Så ikke så veldig mye folk på turen. En gårdbruker drev på med sitt virke i Nordgutvika, noen få syklister, ei jente på joggetur, samt ei dame som var ute og luftet hunden før jeg startet.

Dyrelivet var imponerende rikt. Minst tre ørner så jeg på vei opp mot fjellet, hvorav den ene var såpass nært at jeg la merke til detaljene i fjærdrakten. Hele tre rødrever viste seg. Først en på vestsida av øya, og så to i lag på austsida. I tillegg var det en del husdyr på beite. Fra toppen av Tyskenghatten hørte jeg gjøken.