Sæterfjellet – fjellpartiet mellom store og lille Hjortskardet på vestsida av Svenningdalen – hadde jeg aldri tidligere besøkt, men nå var det på tide. Jeg fulgte stien opp mot Stor-Hjortskardet, før jeg fortsatte innover skardet. Tydelig at vinteren var i anmarsj, med rim på bakken og nysnø i høyfjellet. Men selv om det var kjølig var det en flott og solrik høstdag. Det var dessuten herlig å ta seg fram på de hardfrosne myrene innover skardet, selv om det her og der hadde dannet seg noe is.
Innerst i Stor-Hjortskardet kom jeg til en markant fjellrygg, som jeg fulgte sørover og oppover mot Sæterfjellet – hele tida med den lave sola i øynene. Jeg valgte å ikke fortsette østover mot fjellets høyeste punkt (898 moh.) – da jeg ikke anså dette som spesielt viktig. Målet var bare å komme meg opp på Sæterfjellet. Jeg snudde og gikk ned igjen – denne gangen med sola i ryggen, helt til sola forsvant. Observerte 12 ryper i nordhellinga av Sæterfjellet.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException