Tur nr. 350 / 25. september 2008

stjernestjerne

  • Start: 10:20
  • Framme: 14:30
  • Tilbake: 17:20
  • Starttemp.: Ca. + 10°C
  • Vær: Overskyet.

Fra by til bygd – langs ei elv

Alt lå til rette for tur denne høstdagen. Jeg hadde fri, og været var høyst akseptabelt. Jeg bestemte meg for å følge elva Skjerva (lokal uttale: Skjervo) fra utløpet helt nederst i Vefsna og så langt opp som jeg orket. Formålene med turen var flere. Bl.a ville jeg forsøke å fotografere samtlige bruer over elva og finne ut hvor langt opp det kunne være mulig å padle med kajakk.

Turen starter i Skjervosen.


Mens Vefsna er ei elv som knytter sammen en stor region, er Skjerva først og fremst som ei byelv å regne. Fra munningen fulgte jeg gangveien til jernbanebrua. Tok så ei lita sløyfe rundt Dolstad kirke og bygdesamlinga ved Vefsn museum, før jeg fortsatte langs E6 til Kippermoen, der jeg på ny kom på en gangvei.

Høsten er kommet til Mosjøen.


Dolstad kirke ble fullført i 1735, og er ei korskirke i laftet tømmer med åttekantet midtskip. Modell for kirka har trolig vært Bakke kirke i Trondheim.


Bygdesamlinga ved Vefsn museum består av et tun med gamle gårdsbygninger, og forteller om liv og virke gjennom 300 år.


Langs Skjervengan flyter elva fortsatt rolig.


Etter å ha krysset den sørligste av E6-bruene og kravlet under et strømgjerde to ganger, åpenbarte det seg en helt ny verden da jeg kom inn i Andås naturreservat.

Byen og E6 forlates.


Reservatet er opprettet med bakgrunn i den rike og varierte løvskogen i området, spesielt gråor og alm. Det var svært stemningsfullt å gå langs grusveien ved siden av Skjerva, mens de bratte åsene rundt flammet i høstens fargeprakt.

Elva tar meg med innover Vefsnskogene mellom åser og lier.   


Formålet med naturreservatet er å bevare en av de få gjenværende representative gråorskogene i fylket og en svært variert løvblandingsskog.


Til skogs.


Ovenfor en kraftstasjon var elva lagt i rør, og elveleiet var tørt. Veien sluttet her, og ettersom jeg ikke fant noen sti videre valgte jeg å følge elveleiet. Jeg tok sjansen, selv om det kan være en risk å ta.

Fra en kraftstasjon følger jeg det tørrlagte elveleiet noen hundre meter – på eget ansvar.


Ved Andåsdammen flatet terrenget ut, og det åpnet seg opp et rikt og innbydende kulturlandskap med gårder, jorder og dyr på beite. Jeg hadde kommet til Austerbygda.

Andåsdammen. I bakgrunnen ser vi Øyfjellet ved Mosjøen.


Sør for dammen, oppe i åssida, lyste det mot meg et fryktelig flog. Jeg gikk litt på begge sider av elva, da det var flere bruer i området. Ved Fagerstad gård ble jeg i tvil om hvor kjerreveien som var avmerket på kartet fortsatte. Jeg spurte ei dame som var så vennlig å forklare. Gikk en drøy km videre oppover langs elva før jeg fant ut at nok var nok.

Skjerva blir stadig mindre oppover, men også striere. Etter at Austerbygda er tilbakelagt bærer det inn i skogen igjen.


På en flat mo, bevokst med ranke gran- og bjørketrær, slo jeg meg til ro. Mens Skjerva bruset rett nedenfor gikk jeg i gang med å lage bål. Det var langt fra enkelt i den våte høstskogen, men vha. briketter og rikelig med never tok bålet seg omsider opp – og da brant det godt.

Så kom rullekake og andre godsaker opp av sekken. Dette var nemlig tur nr 350 siden jeg begynte å loggføre turene mine. Jubileum med andre ord! På kaka plasserte jeg sju lys – ett for hver femtiende tur.

På en mo nedenfor Forsåsen slår jeg meg til ro en times tid, mens bålet knitrer og elva bruser.


En aldri så liten markering av tur nr. 350.


Etter en time ved bålet valgte jeg å fortsette et kort stykke videre, til en vakker foss i Skjerva, før jeg tok fatt på tilbaketuren langs Austerbygdveien.

Under denne vakre fossen ender turen min oppover Skjerva – ei elv med mange ansikter.


Det ble en nydelig tur langs Skjerva denne høstdagen. Elva forandret seg radikalt oppover. Først mørk og stilleflytende, så mer sprudlende, så i rør (med tørrlagt elveløp), før jeg avsluttet ved en foss. Det kunne selvsagt vært spennende å følge elva videre oppover, gjennom et gjel, forbi Kruna og helt opp mot Skjervvatnet, med da måtte jeg hatt atskillig bedre tid.

Også omgivelsene forandret seg fra by til bygd og inn i skogsterreng. Hele 14 av totalt 15 bruer over elva ble foreviget (se link nederst). Elva er nok padlebar inn i naturreservatet, hvis den har tilstrekkelig vannføring. Mye folk å se. Hester og kyr på beite flere steder. En god del stokkand var å se i de nedre deler av elva. Jeg vet ikke hva navnet på elva betyr, men den har i alle fall gitt navn til både Skjervengan, Skjervstad og Skjervgata.

  Bruer over Skjerva (16 bilder)