Tur nr. 65 /11. oktober 1991

stjerne

  • Start: 11:40
  • Framme: Ca. 13:00
  • Tilbake: 14:55
  • Starttemp: + 12°C
  • Vær: Lettskyet / sol. Dis.

Blankt som et speil

Ikke et vindpust var å fornemme da jeg la i vei fra Tosenveien denne nydelige høstdagen. Jeg hadde tatt mål av meg å gå innover mot Gåsvatnet, via Gåstjønna, og kunne ikke annet enn å si meg tilfreds med både vær og temperatur. Riktignok var lufta litt disig, uten at dette la noen demper på turlysten.

Stien viste seg lett å følge, og etter kort tids vandring stod jeg ved bredden av den idylliske Gåstjønna. Her hadde jeg vært på flere familieturer i oppveksten, men da helst på ski.

Idyll ved Gåstjønna. 


På østsida av tjønna ligger det ei lita jolle.


Stien ble etter hvert mer utydelig, og til slutt kom jeg helt bort fra den. Det gjorde meg fint lite, da det ikke akkurat er veldig vanskelig å finne fram til det relativt store Gåsvatnet. Passerte etter hvert Rundtjønna, der ei and lå og duvet utpå, før det begynte å gå nedover mot Gåsvatnet.

Jeg kom ned i ei lita vik, vel 600 – 700 m nord for Gåsvasshytta. Vatnet viste seg fra sin aller beste side i dag, der det lå speilblankt og uten en eneste krusning. Jeg fikk nærmest følelsen av å stå midt i et landskapsmaleri!

Elgfjellet og de skogkledde holmene speiler seg perfekt i det blikkstille Gåsvatnet.


Gåsvatnet heter på sørsamisk Sarvejællanjaevrie, og direkte oversatt til norsk betyr det “Elgdalsvatnet”.


På vei oppover fra Gåsvatnet kom jeg over ei skikkelig ruke like ovenfor strandkanten, som jeg først tok for å være fra bjørn. I etterpåklokskapens lys er det nok mer sannsynlig at den stammet fra elg.

Oppå en liten haug satte jeg meg ned og stelte i stand et bål. Satt ved flammene ei stund, før jeg fortsatte tilbake til utgangspunktet. Selv om turen ikke var av de lengste, så var det vel anvendte timer.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1991.