# 385 • 7. – 8. juni 2010

Uren, Luren, Himmelturen

Aldersundet med alle sine fjelltopper fristet, og jeg hadde flere kandidater på blokka, deriblant Aldertinden på Aldra. Men nå hadde det seg slik at jeg hadde beregnet litt for dårlig tid på kjøreturen fra Bodø, så da ble Nonstinden på fastlandssida av Aldersundet pekt ut som turmål.

Nonstinden er den høyeste av Silatindan, som ligger åpent og fritt til ute ved kysten. Navnet Silatindan står ikke på kartet, men figurerer flere steder på internett (deriblant en lokal hjemmeside), så navnet burde være gangbart.

Fra Stokkvågen går jeg oppover Bjørndalsaksla.

---

Det var litt vind da jeg tok meg oppover Bjørndalsaksla, en svært lettgått fjellrygg rett ovenfor Stokkvågen. Men vinden ga seg heldigvis lenger opp. Etter bare få skritt fikk jeg en herlig utsikt sørover Helgelandskysten. Dette overrasket meg egentlig ikke, da jeg hadde vært på en liten tur i området tidligere, i 2004.

Elvasstinden (842 moh).

---

Elvasstinden, den ytterste av Silatindan, kom til syne. Fra sør så den helt uinntakelig ut. Men det samme gjorde den fjellryggen som jeg hadde tenkt å følge opp mot toppen av Nonstinden. På kartet så det ut som grei skuring, men her kom altså sannheten fram. Nå var gode råd dyre!

Men ved nærmere ettersyn la jeg også merke til en annen rygg som førte opp mot toppen fra nordvest. Den så jevn og fin ut, og jeg bestemte meg for å prøve å komme meg bort til, og opp på denne ryggen. Men først måtte jeg ta meg gjennom grov steinur i østhellinga av Elvasstinden, før jeg kunne smette gjennom Finnskardet mellom Elvasstinden og Nonstinden.

Jeg innser at fjellryggen fra sørvest er umulig å følge, men en annen rygg fra nordvest ser atskillig mer lovende ut.

---

Den ytterste av Silatindan, Elvasstinden, ser svært vanskelig ut å bestige.

---

Fra Finnskardet får jeg en fantastisk utsikt nordover. Hjarttinden på Aldra med Hestmannen i bakgrunnen.

---

Det var atskillig mindre snø enn fryktet, selv om det lå noen snøflak på nordsida. Jeg gikk mot NV-ryggen, men måtte først ca. 150 m nedover fra Finnskardet. Å komme seg opp på ryggen var slettes ingen enkel affære. Det var bratt og utsatt et lite stykke, før jeg omsider var på selve ryggen. Da visste jeg at jeg ville nå toppen.

Ryggen fra nordvest er jevn og fin, men å komme seg opp på den er ikke spesielt enkelt.

---

Aldersundet sett fra “oven”. Hjartnebben oppe t.v.

---

Veldig mye ur, men også en strålende utsikt mot bl.a. Aldertinden og Liatinden / Rundtinden.

---

Den klassiske tabben med å ta med for lite drikke var det lite å gjøre med nå. Jeg fikk bare prøve å klare meg med det lille jeg hadde av drikke.

Toppen i sikte.

---

På toppen (955 moh.) sto det en staselig varde. Glemte rett og slett å se etter om det var lagt ut bok i toppvarden, da jeg ble fullstendig bergtatt av utsikten i alle retninger. Den spente fra Lofoten i nord til Vega i sør, fra Okstindan i øst til Træna i vest. Nabotinden i sørvest, Elvasstinden, så svært vanskelig ut også fra denne vinkelen. Det som jeg altså innbilte meg var et relativt enkelt fjell å bestige er nok i realiteten ikke mulig å bestige uten sikring.

Endelig på toppen av Nonstinden, nesten 1000 m over Aldersundet.

---

Jeg tok etter hvert fatt på nedoverturen, og bestemte meg for å gå rett nedover mot Aldersundet. Det var uhorvelig mye ur nedover, på vestsida av Nonstinden, og jeg var nødt til å trå varsomt.

Elvasstinden bader i midnattssol.

---

Utover havet. T.h. Aldra med Hjarttinden og t.v. Stigen og Lurøyfjellet. I bakgrunnen ses Hestmannen og Nesøya.

---

Jeg kom ned på et lite flatt platå. Det var godt å få slukket tørsten et øyeblikk, før jeg tok meg videre nedover mot Aldersundet. De nederste hundremeterne er skogkledd – på godt og vondt. Det ble dessuten rimelig bratt.

Ei enslig bjørk ber om oppmerksomhet. I bakgrunnen Onøya, Lovunden og Træna.

---

Jeg satte meg ned et sted og så utover Aldersundet med fjellene rundt. Det var uendelig vakkert. Klokka var sikkert to på natta, men likevel var det lyst, som det jo er på denne årstida. Stemninga var som tatt ut av romanen Pan av Knut Hamsun.

Når sommernatta ligg utover landet…

---

Nede på kystriksveien var sola godt i gang med å fargelegge kystfjellene med en gyllen farge, deriblant Tomma og De sju søstre i sør. Fulgte veien et par km over Kleivhalsen mot bilen. La merke til at det var en forseggjort tilrettelegging for turister i området ved Grønsvika kystfort. Det kunne sikkert vært interessant å ta en grundig kikk, men jeg orket ikke i natt.

Vel nede igjen på kystriksveien.

---

På turen så jeg to ryper, og jeg hørte gjøken stadig vekk. Like før jeg kom tilbake til bilen, langt på natt, fikk jeg se en rødrev springe langs veien foran meg. Den kunne tydeligvis trafikkreglene, da den holdt seg på venstre side av veien. Vurderte å gå ned til stranda i Grønsvika for å legge meg og sove der, men det ble bare med tanken.

Utsiktsbilder (12 stk.)