# 230 • 24. juni 2002

Så hatten passer!

Etter omsider å ha funnet en velegnet teltplass på yttersida av Torghatten, slått opp teltet og fått i meg noe mat, var jeg klar til å ta meg en kveldstur på det sagnomsuste fjellet med hull i (258 moh.). Jeg gikk over tunet på Ytrehatten gård, og videre langs en idyllisk gangvei mot sørsida av hatten.

Tilbake på kysten – nærmere bestemt Torghatten.

---

Jeg følger en godt opparbeidet gangvei mellom de to gårdene Ytrehatten og Indrehatten.

---

Fra sør gikk jeg oppover en rygg. Det ble betydelig brattere et stykke, og i det bratteste partiet var det lagt ut tau for å holde seg i. Oppdaget også at det var merket løype mot toppen (som jeg delvis fulgte på nedoverturen). For øvrig gikk det stolper mot toppen.

Torghatten bestiges fra sør.

---

Litt rart var det å tenke på at en av de verste ulykkene i norsk sivil luftfarts historie fant sted i nettopp Torghatten en maidag i 1988, da et Dash 7-fly styrtet i fjellet på vei fra Namsos til Brønnøysund. 36 mennesker omkom.

Jeg skriver meg opp i boka som ligger i toppvarden.

---

Flott utsikt både nordover og sørover. Kom ned omtrent på samme plass som jeg hadde gått opp. Jeg gikk videre mot østsida, og gangveien ble etter hvert til sti. Passerte noen kyr og et par hester som sto og beitet ved Indrehatten gård.

Fra parkeringsplassen gikk jeg så oppover mot det berømte hullet i hatten (112 moh.), langs den svært tydelige gangveien.

Ifølge sagnet var det Hestmannen som skjøt hull i Torghatten i sin jakt på Lekamøya.

---

I Torghatten-hullet hadde jeg vært flere ganger tidligere, ettersom det er så lett tilgjengelig. Likevel er det en såpass spesiell naturopplevelse å vandre gjennom det store hullet at en blir litt andektig hver eneste gang. Som i Kirkhelleren på Træna arrangeres det også i Torghatten-hullet konserter. Akustikken er det i hvert fall ingenting å si på.

Hullet er 35 m høyt, 20 m bredt og 160 m langt – skapt under siste istid av is og vatn som møysommelig har gravd ut de løse bergartene.

---

Etter å ha gått ned trappene la jeg merke til at det dryppet fra “taket” et sted. Tok en titt på Kong Oscars forgyllede signatur fra 1874 i åpningen av hullet, før jeg fortsatte nedover mot teltet på yttersida.

Den lyse og milde sommernatta hviler over Helgelandskysten. Leka synes i horisonten.

---

Mye busker og trær nedover fra hullet, men kom raskt ned mot Ytrehatten gård. Fikk meg litt av en overraskelse da jeg oppdaget at teltet mitt befant seg på en holme! Det flate terrenget rundt Torghatten og store tidevannsforskjeller gjør at landskapet forandrer seg betraktelig fra flo til fjære, og vice versa. Nå sto altså teltet mitt på en holme.

Her var det bare en ting å gjøre – iverksette vading! Den flotte turen til topps på – og gjennom – Torghatten ble dermed avsluttet med 30 – 40 meters vading i opptil en halv meters dybde. Her fikk jeg jammen så hatten passer av moder natur – en fortjent lærepenge!

Traff på en del folk. Først et par stykker ved Ytrehatten gård, som jeg slo av en prat med. Deretter et par stykker på gangveien. På vei oppover mot hullet passerte jeg en gjeng på 7 – 8 personer. Fra teltet hadde jeg fin utsikt mot Leka og Heilhornet i sør. Så dessuten hurtigruta seile innover mot Torgfjorden. Sovnet til fuglesang denne vakre midtsommernatta.