Vær: Overskyet → delvis skyet / klart. Regnbyge. Litt vind.
Ut mot havet
Fra Vennesund, lengst sør på Sømna, gikk jeg over brua til Kvaløya og fulgte veien langs østsida, forbi flere gårder, til Rossvika, nord på øya. Planen var å gå rundt øya og eventuelt opp på Kvaløyfjellet.
Vennesund er et gammelt handelssted som ligger strategisk til i leia. Ikke langt unna finner vi Olavskilden, som Olav den Hellige skal ha besøkt.
Fra Rossvika ble terrenget nokså knausete, men etter kort tid kom jeg inn på en godt opptråkket sti som var merket med oransje bånd. Den fulgte dels rullesteinstrendene og dels gikk den gjennom småskog.
Stien går til å begynne med helt ute i havgapet.
Jeg passerte den såkalte “Ottosteinen”, et sted der oterjegeren Otto med saga pleide å overnatte under jakta som foregikk på 1930- og 40-tallet langs store deler av Nordlandskysten. På ei info-tavle like ved sto det å lese:
Her overnattet en kar som ble kalt “Otto med saga” når han jaktet på oter i Rossvikura og området rundt. Han kom fra Selfjord i Bindal, og jakten dreiv han herfra og til Landego – og det bare i en færing!! Dette foregikk fra ca 1930 og til 1950. Heime i Selfjord hadde han en tam oter som han studerte nøye. Det var viktig for ham å vite hvordan oteren levde når man skulle jakte på den! I dag er oteren totalfredet…
Litt etter passerte jeg “Kjerksteinen”, ei 12 – 15 m høy og 20 m brei steinblokk.
Ottosteinen.
På en tur rundt Kvaløya får en flere steder fri sikt mot horisonten i vest.
Fra Langøysundet gikk stien innover øya. Etter en liten kilometer kom jeg på en langstrakt åker som gikk langs det bratte Kvaløyfjellet. Etter hvert begynte den å helle mot sørsida av øya. Havområdet Røingen og Austra kom til syne. Jeg kom ned til den avsidesliggende gården Ytre Kvaløya, der jeg ble møtt av noen viltre hunder. Hilste på bonden som kom kjørende i traktor, før jeg tok fatt på en vei langs sørsida av øya.
Jeg følger kanten av denne åkeren mot sørsida av Kvaløya.
Skyer i horisonten. Mens det er blå himmel over Kvaløya er det grått i alle andre retninger.
Planen om å gå oppover Urdvikskardet og opp på fjellet ble forkastet, mest pga. det begrensede dagslyset på denne tida av året. Jeg tok en matpause i den idylliske Kvernvika. Her ligger ei av Sømnas flotteste sandstrender, om ikke den flotteste, omkranset av bratte fjellskrenter. En populær badeplass om sommeren.
Veien gikk videre gjennom Kvernvikskardet, og jeg kom tilbake til Vennesund ca 3,5 timer etter at jeg startet.
Kvernvika er en sann naturperle – også i november. Austra skimtes i sør.
Jeg så horisonten flere steder på turen. Ettersom skjærgården er minimal utenfor Kvaløya får en følelsen av å befinne seg ved storhavet. Ved Langøysundet, vest på øya, fikk jeg plutselig se en rødrev foran meg. Ellers var det flere steder sau å se – både svarte og hvite. Ved en av gårdene beitet det kyr.
Været var rimelig spesielt. Etter en kortvarig regnbyge tidlig på turen klarnet det opp og ble blå himmel. Men i horisontene i alle retninger lå det skyer, slik at jeg bare skimtet fjellene inne på Sømna og i Bindal, samt Torghatten i nord. Det har vært usedvanlig mildt vær i november, og det gjaldt også for denne turen. Ikke antydning til snø eller is, selv ikke i fjellet.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Fra Vennesund, lengst sør på Sømna, gikk jeg over brua til Kvaløya og fulgte veien langs østsida, forbi flere gårder, til Rossvika, nord på øya. Planen var å gå rundt øya og eventuelt opp på Kvaløyfjellet.
