# 327 • 8. august 2007

Fra fjord til fjell

Etter å ha gitt opp forsøket på å bestige Gjervalhatten fra Melfjordbotn, mye pga sviktende dagsform, var jeg i tvil om jeg skulle prøve meg på et annet fjell eller ikke.

Ettersom jeg først var her på Nord-Helgeland, og været fortsatt var godt, bestemte jeg meg for å prøve å bestige Tortenviktinden, som er den høyeste av Pollatindan på nordsida av Sjona. Terrenget oppover mot toppen er svært lettgått, for det meste nakent fjell fra begynnelse til slutt. Likevel ble det et slit.

Snaufjell nesten helt ned til havnivå. Utover Sjona: Handnesøya t.h. og Hugla i bakgrunnen.

---

Turen fra Tortenvika startet bra i det varme været, men jeg merket fort at kroppen ikke fungerte denne dagen. Selv om jeg drakk hyppig følte jeg meg tom og energiløs. Pausene ble mange, og av og til måtte jeg bare legge meg ned på rygg. Hvilepulsen var høy. Etter hvert begynte også fingrene å hovne opp. Jeg nektet likevel å gi opp, og etter flere timer nådde jeg endelig toppen.

Sjona og Sjonfjellet. Oppe i fjellsida går Kystriksveien.

---

Sjona innover.

---

Nede ved havnivå kommer havskodda trekkende inn.

---

Tortenviktinden – grensefjell mellom Rana og Lurøy.

---

De to andre Pollatindan: Fra høyre: Melkåtinden (973 moh) og Polltinden (1019 moh). Bak ses den høyeste av Strandtindan (1173 moh).

---

Den staselige varden (1023 moh), på grensen mellom Rana og Lurøy, viste seg å ikke være det høyeste punktet. Toppunktet ligger ca 100 m lenger nord, og er noen meter høyere.

Allerede da jeg startet turen så jeg en kar som gikk målbevisst oppover fjellsida, og da jeg nærmet meg toppen så jeg denne karen i profil. Det var en fjellentusiast fra Mo i Rana, og samtalen kom fort inn på andre fjellturer vi hadde vært på.

Utsikten fra toppen fikk meg til å glemme hvor slitsomt det hadde vært oppover. I løpet av ettermiddagen hadde et teppe av havskodde bredt seg fra vest, helt nede ved havnivå. Men over dette var himmelen ganske klar, og det var varmt og godt. Toppene på de fjellrike øyene stakk opp av skodda. I vest raget Hestmannen, Lurøyfjellet, Lovunden og toppene på Aldra. Sørover kysten lå på rekke og rad Tomma, Handnesøya, Hugla, Dønnmannen, Lihauet og De sju søstre. Nesna var også godt synlig. Nordover så jeg innover et ubeskrivelig tindelandskap, mens jeg i øst så innover Sjona.

Tortenviktinden er med i “Ranatrasken” dette året. I bakgrunnen ser vi fjellene på Aldra og Hestmannen m.m.

---

Mens ranværingen ville være på toppen utover kvelden for å fotografere den røde kveldshimmelen, tok jeg fatt på nedoverturen. Kroppen fungerte bedre. Mens jeg på tur oppover tok det med ro fordi jeg måtte, tok jeg det rolig nedover fordi jeg ville.

Havskodda forsvant utover kvelden og det ble dessuten mindre dis. Nede på 50 moh. ble det brått kjøligere, selv om skodda nå var helt borte. Utenom karen jeg traff på toppen så jeg en familie på fire komme gående nedover fjellsida tidligere på dagen.