# 368 • 4. juli 2009
Info
- Start: 12:55
- Framme: 16:00
- Tilbake: 19:35
- Starttemp.: + 18°C
- Vær: Lettskyet / sol → sol fra klar himmel. Dis.
Et kvast kvinnfolk
Bjørnar og jeg møttes i Sandnessjøen, etter at han hadde kommet kjørende oppover kysten. Jeg hadde en atskillig kortere tur bak meg. Etter å ha kjørt til Søvik og tatt av fjellveien en drøy km nordover, var vi klare for å bestige ei ny søster.
At det lå noen skydotter i Dønnmannen og andre fjell bekymret oss lite – optimismen var stor med tanke på å nå toppen av Kvasstinden. Oppover bar det langs en god sti. Merkingen var det heller ingenting å si på.
Bjørnar og jeg slår av en prat med en kar fra Trøndelag, som har samme mål som oss.
Under en pause, der fjellet flater noe ut, kom det en kar gående og satte seg ned i lag med oss. Han var fra Støren i Sør-Trøndelag, og var på sykkelferie oppover Nordlandskysten. I dag hadde han en sykkelfri dag, og benyttet anledningen til fjelltur.
Videre oppover var det småbratt, men uten at det ble skummelt. Trønderen og Bjørnar kom først på toppen, mens jeg kom halsende bak.
Etter pausen gyver vi løs på fjelltoppen. Småbratt, men ikke særlig utsatt.
Bratt er det derimot ned mot Tormodsvollvatnet.
Utsikten blir stadig bedre. Ned mot Søvik og øya Altra.
Kun noen få skritt igjen, før nok ei søster er besteget.
Utsikten var som forventet storslått! Men en god del dis gjorde at den ikke ble optimal. Etter å ha skrevet oss opp i boka på toppen, kom det gående tre litauere. Alle seks satt på toppen og beundret utsikten over både kyst- og innlandsfjell.
Mens de andre tok fatt på nedoverturen, ble Bjørnar og jeg sittende halv-annen time. Toppboka viste at en kjenning av Bjørnar fra Trondheim hadde vært på toppen bare et par dager tidligere. Flere folk hadde besøkt Kvasstinden også tidligere denne dagen. Med unntak av Torghatten er nok De sju søstre Helgelands mest populære fjell.
Bjørnar formidler inntrykkene.
Nedoverturen gikk greit, og utover ettermiddagen ble været helt fantastisk. Dette var Bjørnars fjerde søster, og mi sjette. På vei oppover så vi også andre fjellvandrere. Vel nede tok jeg avskjed med Bjørnar, som begynte på den lange kjøreturen sørover.
Dønnmannen bader i kveldssol.
Fra Kvasstinden skal det i teorien være mulig å se Stjerntinden på Flakstadøya i Lofoten, ifølge et avansert “siktlinjeprogram”, som tar høyde for jordas krumming og flere andre parametere. Denne siktlinja mellom nevnte fjelltopper skal være landets lengste. Men de disige forholdene gjorde at det ikke var nubbsjans å se Lofotveggen denne dagen.
Tags: Bjørnartopptur-kystøyer