# 61 • 22. – 25. august 1991

Dag 1 (av 4): Store Svenningvatnet – Holmvassdalen

Alene i villmarka

Sommeren nærmet seg slutten, og det var endelig på tide å realisere den lenge planlagte turen “Til Åbjøras kilder” – en tur som både ville kreve nøye forberedelser og en god porsjon mot. Noe slikt hadde jeg nemlig aldri gitt meg i kast med tidligere, og hvis jeg lyktes ville det bli min lengste tur noen gang.

Det hadde rukket å bli ettermiddag da jeg tok sekken på ryggen og begynte å gå langs den gamle anleggsveien langs vestsida av store Svenningvatnet. Dit hadde jeg fått skyss, og avtalen var at jeg skulle bli hentet på samme sted tre dager seinere på et oppgitt klokkeslett.

Selv om det var overskyet, var det en grei temperatur da jeg sakte, men sikkert tok meg oppover mot Holmvassåsboligene. Fiskestanga bar jeg med meg, da jeg hadde tenkt å teste ut biteviljen til ørreten i løpet av turen.

Langs Holmvasselva.

---

Ved vokterboligene på Holmvassåsen gikk jeg over jernbanen, før jeg begav meg innover den øde Holmvassdalen, langs østsida av Holmvasselva. Det ene myrdraget etter det andre ble fulgt oppover vassdraget, og jeg begynte etter hvert å se meg om etter en egnet plass å slå meg til ro for kvelden. Ei snau mil inne i dalen fant jeg meg en grei plass ved elva, med mye granskog rundt. Etter at teltet var slått opp, var det å få i seg litt mat.

Det var mer mygg og knott på stedet enn det jeg satte pris på, så jeg holdt meg mye innendørs. Likevel gikk jeg i gang med å lage et bål utpå seinkvelden. Det var lenge stemningsfullt å sitte ved flammene i dette villmarkspregede dalføret, men etter hvert ble det fryktelig mørkt og dystert i granskogen denne augustkvelden. Snart lå jeg i soveposen – spent på hva morgendagens etappe til store Holmvatnet ville bringe av inntrykk og opplevelser.

---

Dag 2 (av 4): Holmvassdalen – Store Holmvatnet

Fisk på kroken

Jeg våknet opp til et nydelig vær. Alt av skyer var forduftet og sola steikte da jeg fortsatte ferden innover Holmvassdalen. Når sant skal sies ville jeg nok foretrukket en mer skyet værtype, da sola kan bli vel intens når en vandrer med tung sekk, særlig i dette myrlendte terrenget. Men jeg klagde ikke!

Ved ei idyllisk lita tjønn, der hvor stien fra Sefrivatnet kommer ned fra Holmvassåsen, så jeg noen bærplukkere. Også jeg hadde med meg moltebøtte, i tilfelle jeg skulle få ånden over meg.

Ei idyllisk tjønn i Holmvassdalen. 

---

Det ble etter hvert noe tettere skog, men det var likevel tydelige spor etter både folk og elg. En hare spratt plutselig fram fra noen busker. De siste kilometerne innover mot store Holmvatnet var preget av myr og hei, og oppå en høyde fikk jeg plutselig se Holmvatnet foran meg – målet for dagens etappe.

Enda et stykke å gå.

---

Et lite tilbakeblikk nedover Holmvassdalen med Tosenfjellet ragende på vestsida.  

---

Holmvasselvas øvre deler. 

---

Endelig! Store Holmvatnet ligger foran mine føtter.

---

Øde fjelltrakter omslutter Holmvatnet.

---

Vatnet, som jeg tidligere kun hadde sett på kart, lå nå foran mine føtter, omgitt av øde fjell. Jeg gikk ned mot utløpet og satte opp teltet litt lenger bort.

Dagens marsj i solsteiken hadde tatt på, og det var godt å endelig være framme. Samtidig ble jeg i tvil om det var fornuftig å fortsette turen vestover fjellene. Det var langt å gå, og jeg måtte også tenke på at jeg skulle tilbake igjen til avtalt tidspunkt. Den endelige avgjørelsen valgte jeg imidlertid å utsette til neste dag.

Dagens etappe er unnagjort.

---

Nå var det på tide å prøve fisken. Jeg tredde på ei skikkelig markklyse og slengte uti. Allerede på første kast beit det på! Det ble likevel ikke mer enn tre stykker – to små og en med brukbar størrelse. Kvelden ble svært så vakker her inne ved Holmvatnet, og jeg ble vitne til en solnedgang av de sjeldne.

Seinsommeridyll ved Holmvatnet.

---

Dag 3 (av 4): Store Holmvatnet

Hverken fugl eller fisk

Dagen i dag ble strake motsetningen til i går. Den skyete værtypen var tilbake igjen, noe som i og for seg var greit. Verre var det å takle temperaturfallet som gjorde det hustrig i leiren.

Jeg vurderte om jeg skulle fortsette innover mot Kalvvatna i Bindalsfjellene, som var den opprinnelige planen, men kom fort fram til at det var å ta seg vann over hode. Avstanden var nå en ting, men tidspresset var det verste. Dermed besluttet jeg å forbli ved Holmvatnet i dag, for så å ta fatt på tilbaketuren i morgen.

Store Holmvatnet vestover, med holmen som har navngitt vatnet midt i bildet.

---

Utpå formiddagen tok jeg meg en liten tur opp i lia på østsida av vatnet, der jeg fikk et bedre overblikk. Litt seinere på dagen observerte jeg et par molteplukkere på sørsida. Dyr og fugl var det derimot lite av, og til forskjell fra i går ble det ingen fisk på kroken i dag. Det hustrige været må nok ta sin del av skylda for dette.

I nitida på kvelden kom det en aldri så liten regnskur, men den varte heldigvis ikke lenge. Det ble på sett og vis en litt innholdsløs dag, men jeg gjorde nok det rette ved å ikke fortsette vestover.

En av snøflekkene i fjellet minner litt om en drage, synes jeg.

---

Dag 4 (av 4): Store Holmvatnet – Store Svenningvatnet

Vandring og venting

Allerede i sekstida var jeg på føttene, ettersom jeg frøs. Den tynne soveposen holdt rett og slett ikke mål. Prøvde å gjøre opp et bål av bjørkekvist og never, som brant ei kort stund. Gikk og la meg igjen, og stod ikke opp før i ellevetida. Været var lettere enn i går, men så veldig varmt var det likevel ikke.

Jeg tok nå fatt på den lange tilbaketuren. Det var godt å komme seg i gang igjen, særlig når jeg kunne følge en sti nesten hele veien bortover mot Holmvassåsen. Denne gikk et stykke unna Holmvasselva. Langs stien var det en god del fullmoden molte å se, så da var det bare å leite fram bøtta og begynne å plukke.

Jeg skrådde så oppover Holmvassåsen, som jeg gikk et stykke sørover. Snart traff jeg på den tydelige stien fra Sefrivatnet, og da var det bare å følge denne nedover mot E6.

Farvel til Holmvassdalen.

---

På østsida av åsen kommer Sefrivatnet til syne. I bakgrunnen: Sæterfjellet og Kuklumpen.

---

 Nordenden av Sefrivatnet sett fra Holmvassåsen.

---

Ryggsekk, fiskestang og moltespann hører seinsommeren til.

---

Nå stod det igjen ei drøy mils gange på asfalt. Sekk og fiskestang ble parkert i veikanten, og så var det bare å traske i vei. Kjerringvatnet og store Svenningvatnet ble passert, før jeg endelig så skiltet som viste vei mot Holmvassdal foran meg. Jeg gikk helt over til vestsida av store Svenningvatnet, til det stedet dit jeg fikk skyss, men ingen bil var å se. Valgte å gå tilbake mot Dammen (brua mellom de to Svenningvatna), der jeg satte meg ned og ventet.

Omsider kom pappa, og vi kjørte oppover mot Sefrivatnet for å hente sekken og fiskestanga. Med turen til store Holmvatnet har jeg satt ny personlig rekord både når det gjelder varighet og distanse, selv om de opprinnelige planene ikke ble fulgt til punkt og prikke.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1991.