Andalen / Andalshatten

Tur nr. 289 / 2. – 3. juli 2005

stjernestjernestjerne

Dag 1 (av 2): Andalsvågen – Andalsbotnet

  • Start: 21:00
  • Framme: 22:05
  • Starttemp.: + 17°C
  • Vær: Delvis skyet / sol.

an1.JPG

Omringet av kyr!

andalkaEtter å ha fått gratis skyss med ferga “Torghatten” fra Horn til Andalsvågen var jeg klar for et døgn med naturopplevelser. Og la meg si det med en gang – det fikk jeg, både på godt og vondt!

Oppdaget at det gikk sti innover mot Andalsbotnet. Denne var grei å følge til å begynne med, men etter hvert ble den svært gjørmete. Passerte for øvrig et båtvrak som lå i skogen.

an2.JPG

Innover Andalsvågen.


an3.JPG

På sørsida av vågen ligger den nedlagte gården Andalen.


Etter en drøy time var jeg framme i Andalsbotnet. Der var det akkurat like idyllisk som det jeg hadde forestilt meg. Den lille Botnelva buktet seg gjennom ei eng, og nedover mot ei lita strand innerst i fjordarmen. Botnet var omgitt av høye fjell, med Andalshatten som den mest prominente av toppene. Dit opp satset jeg på å komme meg i morgen!

Jeg satte opp teltet, og etter litt mat var jeg klar til å innta de to halvliterne jeg hadde med. Det var enkelt å få til bål i fjæresteinene. Masse tørt trevirke lå strødd utover (men dessverre også en del søppel).

an4.JPG

Det var stemningsfullt med bål i fjæra og kveldssol i fjellene – i hvert fall ei stund.


Midtveis ned i den andre halvliteren, da knotten og mygga begynte å trekke seg tilbake, ble jeg var noen kjente lyder. Joda, det var ikke til å ta feil av – kubjeller! Et par nysgjerrige kyr stakk like etter hodene sine fram fra skogen, og snart kom flere. Kyrne kom stadig nærmere bålet mitt, som de var veldig nysgjerrige på. Til slutt sto de helt inntil, side ved side. De ivrigste begynte til og med å slikke på bålsteinene.

Jeg talte hele 18 stykker som hadde tatt oppstilling mellom bålet og teltet. Litt ubehagelig til å begynne med, men jeg fant fort ut at det var godslige dyr. Men å bli kvitt dem var ingen enkel sak. Prøvde å geleide dem videre innover dalbotnet, mens jeg gestikulerte og ropte. Det lyktes jeg til en viss grad med. Men så var det å komme seg tilbake igjen til teltet uten dyrene på slep. Det lyktes jeg ikke med! Ble ikke kvitt dem før i to – tre-tida på natta.


Dag 2 (av 2): Andalshatten

  • Start: 10:00
  • Framme: 14:40
  • Tilbake: 18:00 (Andalsbotnet) / 20:00 (fergeleiet i Andalsvågen)
  • Starttemp.: + 17°C
  • Vær: Sol fra skyfri himmel.

an1.JPG

Den som rauter sist, rauter best!

andalkaI ni-tida ble jeg vekket av kubjeller! Da hadde de trauste kreaturene tatt oppstilling rett utenfor teltet mitt. Jeg kunne se skyggene av flere hoder som gnidde seg mot teltduken. Det var jo for så vidt en passelig tid å stå opp, ettersom jeg hadde et fjell å bestige.

Som kvelden i forveien begynte kyrne også i dag å lunte etter meg innover Andalsbotnet, men de forsvant heldigvis fort, og jeg kunne innta frokosten i fred og ro.

an5.JPG

Knallvær! Jeg gleder meg til å bestige Andalshatten.


an7.JPG

Selskapelige dyr…


an8.JPG

Det er jo for så vidt greit med turfølge…


Brødskivene i de ferdiglagde matpakkene smakte ikke godt. Været var derimot veldig godt. Ikke en sky var å se på himmelen. Gikk over Botnelva på ei lita bru, før jeg passerte de gamle gårdsbygningene på sørsida av vågen. Fikk et lite støt da jeg skulle klatre over et strømgjerde.

an6.JPG

Jeg går over tunet i Andalen.


Så bar det rett oppover mot Andalshatten. Først måtte jeg opp ei li, ca 400 høydemeter, bevokst med høyt gress og tett skog. Dette var noe som virkelig tok på i solsteiken. At sekken veide unødvendig mye gjorde heller ikke saken bedre. Det verste var imidlertid svartfluene som omkranset meg.

Kom meg opp på snaufjellet, der terrenget flatet litt ut. Flate ut måtte også jeg gjøre. Her oppe var det såpass mye bris i lufta at fluene holdt en viss avstand, og det gikk an å ta seg en pause. Sovnet av ei stund etter kraftanstrengelsen.

an9.JPG

Horn.


an10.JPG

Jeg kommer stadig høyere, og etter en hvil føler jeg meg pigg igjen.


Med nye krefter fortsatte jeg ufortrødent helt til toppen av Andalshatten (968 moh.). Opp mot toppen lå det en del laus stein.

Utsikten var enorm! Skimtet Træna og Svartisen i nord og Vikna i sør. Mellom dette lå flotte fjell som Høyholmstindan, De sju søstre, Vega-fjellan, Finnknean og Snøfjelltinden, for å nevne noen. Okstindan syntes også. Men spesielt flott var utsikten mot sør: hele Velfjorden med flere fjordarmer og Brønnøysundområdet med alle sine holmer og skjær. Utrolig nok så jeg tvers gjennom hullet i Torghatten! Det var lagt ut bok i toppvarden (fra år 2000), men den var gjennomvåt og umulig å skrive i.

an11.JPG

Endelig på toppen av Andalshatten. Jeg blir belønnet med en strålende utsikt.


På vei nedover ble jeg såpass solbrent at jeg måtte på med bukse og en genser som jeg knøt rundt nakken. Nedover skogen ebbet kreftene ut, og svartfluene var tilbake. Det var vanskelig å se hvor jeg satte føttene i det høye gresset, og jeg sjanglet vel mer enn jeg gikk. Fortsatte rett over Botnelva uten å ta omveien over brua. Dette lot seg gjøre pga. fjære sjø.

Det som bekymret meg var at jeg ikke kunne se teltet, og da jeg kom fram til teltplassen ble mine anelser bekreftet. Som en siste hilsen fra kyrne hadde de tråkket ned hele teltet og lagt igjen rikelig med visittkort, i form av avføring, som bare delvis hadde størknet i solsteiken!

Heldigvis var det et gammelt telt. Jeg var imidlertid så sliten at jeg knapt lot meg affisere. Jeg la meg rett ut og sovnet av utmattelse. Lå i skyggen i godt og vel 40 minutter. Den siste nektarinen ble spist før jeg pakket sammen og gikk utover mot fergeleiet. Nådde ferga med et nødskrik, og atter en gang fikk jeg gratis transport av det service-innstilte mannskapet.

You may also like...