Hatten

Tur nr. 139 / 30. juni 1996

stjernestjerne

  • Start: 13:00
  • Framme: 14:55
  • Tilbake: 16:00
  • Vær: Overskyet. Regnbyger.

Ei fjær i hatten

Endelig skulle et av indre Helgelands mest karakteristiske fjell, Hatten i Hattfjelldal, til pers. Ikke bare har fjellet navngitt bygda og kommunen – Hatten har også vært modell for kommunevåpenet! Å få med seg denne i toppsamlinga ville både for Jan og meg være ei skikkelig fjær i hatten! Dermed satte vi kursen østover, tok av mot Elsvatnet og parkerte litt øst for Elsvatn gård. Herfra gikk det sti oppover mot toppen.

Været var langt fra det beste da vi tråkket i vei langs stien oppover lia, med en blygrå himmel hengende over oss. Det var til og med tilløp til regn. Likevel hadde vi god tro på å komme oss til topps, og den tydelige stien var grei å følge. Etter å ha tatt oss forbi et noe myrlendt område kom vi omsider på fast fjell, og bestigningen kunne begynne.

Langs stien var det mange små varder. Enten var disse nylig satt opp, eller så hadde det nettopp blitt utført vedlikehold av dem, fordi flere steder så vi ferske “steingroper” i terrenget. Det var ellers mye av de særegne, røde, bergartene (olivin og serpentin) å se. Hatten skal visstnok være et av flere fjell i området med vulkansk opprinnelse (kilde: nettsidene til Krutfjellvegen). Små regnbyger kom og gikk, men det var likevel ganske uproblematisk å ta seg oppover den til dels småbratte fjellsida.

Både Jan og jeg var vel tilfreds med å stå på toppen av Hatten, men gråværet gjorde dessverre sitt til at utsikten ble noe begrenset. Før vi gikk tilbake skrev vi i boka på toppen: “grått og vått, men flott!”

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1996.

You may also like...