# 301 • 29. – 30. juni 2006



Info
- Start: 15:40
- Framme: 20:35
- Tilbake: 4:10
- Starttemp: +17°C
- Vær: Delvis skyet / sol → lettskyet / sol.
Midtsommernatt og midnattssol
Det ble en sein start på sommerens første fjelltur pga venting i fergekø. Målet var den høyeste av Høyholmstindan i Vevelstad. Men ettersom jeg, etter alt å dømme, ikke ville rekke den siste ferga tilbake til Horn, vurderte jeg også mindre ambisiøse alternativer.
Det var da jeg plutselig fikk ideen om å gi blanke i å forsøke å nå denne ferga, og heller tilbringe natta på fjelltoppen. Det skulle jeg ikke angre på!
Det ble en brutal start fra grenda Brødløs. De første hundre høydemeterne var en sjokkartet opplevelse for kroppen, og jeg så mørkt på fortsettelsen. Men etter en solid hvil fortsatte jeg oppover fjellsida, nord for Ramnfloget. Jeg tok det med ro, og ble positivt overrasket over hvor lettgått fjellet var over skoggrensen.

Sommeren er kommet, og det samme er lysten på fjellturer. Høyholmstindan i Vevelstad er først på lista.

Utsikt mot Raudøya og Søstrene, med det frodige Vevelstad-landet i forgrunnen.

Vevelstadsundet, Hamnøya, Ylvingen og Vega.
Jeg dreide gradvis sørover, helt til jeg kunne se ned mot Steintjønna i øst. Oppover mot den anonyme Brenndalstinden (som egentlig bare er en fjellrygg) var det nokså bratt. Jeg kom over noe T-merking, men valgte å følge min egen vei.

Høyholmstindan.

Himmel og hav… og masse stein!
Tok meg så opp gjennom grov steinurd, før jeg kom opp på fjellryggen og en jevn gresslette. Herfra var det bare å følge ryggen helt til topps (1015 moh). Hele turen foregikk i T-skjorte og shorts.

Fra denne gressletta er det en grei sak å følge fjellryggen helt til topps.

Målet er kun få strakser unna.

Fra 1015 moh. helt ute ved kysten har jeg en fantastisk utsikt over både hav og land.
En ubeskrivelig flott utsikt utover Helgelandsskjærgården. Træna, Dønnmannen og De sju søstre hadde vært synlig på hele turen oppover. Lovunden ble liggende i skjul bak Dønnmannen, men fra toppen kunne jeg se at den stakk opp på baksida. Sørover så jeg bl. a Torghatten, og mot øst Tasklivatnet (rett nedenfor Høyholmstindan), Visten, og ganske overraskende Hatten i Hattfjelldalen. På Hamnøya la jeg merke til mange flotte strender.

Den vestlige Høyholmstinden ser også ut som et spennende fjell.
Sola kom etter hvert lavere på himmelen, og jeg gledet meg til å se midnattssola kl. 01:00. Det var et fantastisk skue, selv om sola to minutter før høytidsstunden gikk bak noen skyer i horisonten. Et bål lyste plutselig opp fra Raudøya, langt der nede. Før natta senket seg betraktet jeg fergetrafikken flere steder.

Sommernatta faller på.

Skjærgården utenfor Helgelandskysten er unik! Det er flott å sitte 1000 meter over havet og betrakte herligheten.
Det ble gradvis kjøligere, og flere klær måtte på. Jeg hadde i minste laget med mat med, ettersom dette var tenkt som en dagstur, men med en streng porsjonering unngikk jeg den store sulten. Tok mange bilder, ringte og sendte tekstmeldinger.

Hekse med sopelime og svartebok…

Midnattssola varmer ikke særlig mye – men den er vakker.

Når sommernatta ligg utover landet…
Etter 4,5 timer på toppen tok jeg fatt på tibaketuren. Jeg fulgte ryggen hele veien ned. Det ble en fin og spennende tur med bratte stup på begge sider av ryggen. Men nedover mot veien erfarte jeg at de nye fjellskoene ikke egnet seg for denne type fjell. De var for ustabile rundt anklene. De var heller ikke inngått ordentlig, så det “brant” under føttene.
Morgenstemning og et yrende fugleliv langs kystriksveien de siste km bort til bilen. Frodig og sommerlig, og neseborene fyltes med lukten av duggvått gress.

Natt blir til morgen når jeg kommer ned fra fjellet.
Så geiter både på opp- og nedovertur, og dessuten en god del sau og kyr i lavlandet. Gårdbrukerne holdt på med slåtten da jeg startet turen. Jeg sov ei stund i bilen, før jeg kjørte og stilte meg først i fergekøen for å rekke den første ferga på morgenkvisten.
Tags: nattvandringtopptur-kyst