# 353 • 31. desember 2008 – 1. januar 2009

Dag 1 (av 2): Svenningdalen – Stavassdalen (Stavassetra)

Nyttårsfeiring alene i ødemarka

Med skrekkblandet fryd spente jeg på meg skiene og la i vei oppover Stavassveien, med et mål om å nå fram til Stavassetra før det ble mørkt.

Etter at stormen “Yngve” hadde herjet og gjort ødeleggelser i deler av Nordland natta i forveien og ei romjul med mildvær og regn, var jeg forberedt på en strabasiøs tur. Likevel så det ikke så verst ut denne dagen, værmessig sett. Det var blitt vinter igjen, og det snødde. Vinden var heller ikke så ille.

Bilen er parkert, og jeg skal straks ta fatt på den lange turen mot Stavassetra. Det er snødrev i lufta, men det er bedre enn regn!

---

De sju kilometerne inn til Stavassgården gikk greit. Til min overraskelse var døra inn til kjøkkenet ulåst, og jeg gikk inn og tok meg en matpause. Her hadde det fint latt seg gjøre å overnatte, og jeg vurderte det et øyeblikk, særlig med tanke på at dagene er veldig korte på denne årstida. Likevel – jeg ville til Stavassetra!

På Langvassåsen. Fremdeles står det mange kilometer igjen.

---

Det var mye overflatevatn i skogen innenfor gården, etter alt regnet de siste dagene. Etter en kort pause i gapahuken ved Stavatnet hastet jeg videre i håp om å finne fram til hytta på setra før mørket kom.

Lettelsen var stor da jeg fikk se den 16 kvadratmeter store hytta og utedoen / vedskjulet. Men før jeg fikk komme nær den måtte jeg over en trøblete bekk, der ski og staver måtte kastes over. Ikke rare dyrelivet å se, men en storfugl fløy opp ved Stavatnet.

Framme ved Stavassetra. Her skulle jeg ta i mot det nye året.

---

Etter å ha skiftet til tørt fra innerst til ytterst og hengt klærne til tørk fyrte jeg opp i ovnen. Etter ei stund begynte varmen å bre seg i rommet, og jeg stelte i stand en bedre middag, bestående av pølser med brød!

Det ble etter hvert beksvart ute, og det snødde og snødde, ustanselig. Men inne i den koselige hytta duret ovnen borte i hjørnet, mens to stearinlys lyste opp bordet ved vinduet.

Ovnen durer borte i et hjørne, temperaturen stiger – og det gjør også trivselen.

---

Kvelden ble bedrevet med å lese mang en interessant skildring i hytteboka og til å høre på musikk. Jeg prøvde meg også på en stemningsbeskrivelse fra min egen tur. Av og til måtte jeg hive ei vedskie i ovnen, og etter hvert kom også konjakken fram.

Mye god lesning i hytteboka, bl.a om lange turer i Vesterfjellan. Prøver meg også selv på noe skriblerier.

---

Utover kvelden sank temperaturen til minus fem grader. Ved midnatt for jeg ut og tente på et såkalt effektbatteri for å feire det nye året. Selv om jeg var langt inne i ødemarka kunne jeg høre fjerne smell, og det blafret i skydekket. Etter å ha matet ovnen en siste gang gikk jeg til ro.

Like før midnatt går jeg ut i mørket og tenner på et effektbatteri. Det snør og det snør…

---

Snart på tide å ta kveld på Stavassetra.

---

Dag 2 (av 2): Stavassdalen (Stavassetra) – Svenningdalen

Kaldstart på det nye året

Det var fin temperatur i hytta da jeg sto opp, til tross for at det hadde blitt virkelig kaldt utendørs. Etter å ha spist frokost, pakket sekken, hentet ved og kostet gulvet var jeg klar til å starte. Måtte først karre meg over den åpne bekken, før jeg tok fatt på tilbaketuren.

Det var mye mer laussnø nå. Sakte men sikkert brøytet jeg meg gjennom 15-20 cm nysnø, men heldigvis var det av det tørre slaget. Gikk et stykke vest for Stavatnet, men da jeg fikk se gapahuken i vannkanten gikk jeg mot denne. Hadde det ikke vært for de åpne elvene ville jeg nok ha valgt en alternativ rute, men jeg kunne ikke ta sjansen på å ikke komme over.

Den første dagen i 2009 er kald.

---

Innover mot Langskardet. Storklumpen midt på bildet.

---

Mye av overflatevatnet i skogen hadde frosset, men ikke alt! Da jeg kom fram til gården hadde det festet seg massiv is både under og oppå skiene, som en følge av at jeg hadde vært borti vatn. Jeg fjernet isen og tok en matbit inne på kjøkkenet, mens jeg leste i hytteboka.

Avising av ski og matpause på Stavassgården, før ferden fortsetter gjennom vinterlandet.

---

Etter litt mat i skrotten følte jeg meg nokså pigg igjen, og jeg fortsatte østover. Måtte rett som det var ta en pust i bakken – men framover gikk det. Det begynte så smått å mørkne, og en flik av månen kom til syne.

På toppen av Langvassåsen satte jeg meg ned på en benk og så meg tilbake, og jeg var glad for at jeg hadde valgt å gjennomføre denne turen. Hadde jeg startet en dag tidligere ville jeg måttet gå i regn og sterk vind. Hadde jeg startet en dag seinere ville jeg kanskje ikke nådd fram til setra før det hadde blitt mørkt, pga. all nysnøen.

Dette er den første nyttårsaftenen jeg har feiret uten selskap (bortsett fra vakttjeneste på Andøya flystasjon under førstegangstjenesten). Samtidig er det første gang jeg har overnattet alene i villmarka vinterstid. Slik sett har turen vært grensesprengende. Jeg er i grunnen ganske overrasket over at jeg ikke et eneste øyeblikk følte meg ensom og alene i vintermørket. Tvert imot var det et svært så trivelig opphold på Stavassetra.

Det røynet på kreftene mot slutten av turen, og det var blitt ganske mørkt da jeg omsider kom ned til bilen.