# 444 • 3. august 2013

Toner fra bronsealderen

Valget stod mellom å bli med Vegaøyans Venner til Tåvær, i forbindelse med den årlige Øyans dag, og en særegen konsert i Torghatten med framførelser på rekonstruksjoner av musikkinstrumenter fra bronsealderen, i regi av den knøttlille festivalen Pund Hatten.

Arrangerte båtturer utover mot forskjellige turmål i Vegaøyan verdensarvområde er noe jeg har deltatt på flere ganger tidligere, og et konsept jeg virkelig har sansen for. Likevel falt valget denne gangen på Torghatten.

Med en knallhard 15-timerstur til Svartisfjellet i Rana i kroppen, der mesteparten av natta ble tatt i bruk (var ikke i seng før i 8-tida i morges), sa det seg selv at jeg ikke kunne gå i gang med et altfor ambisiøst turopplegg i dag. Derfor fant jeg nevnte arrangement som skulle finne sted i Torghatthullet svært så beleilig, og en begivenhet jeg gjerne ville overvære. Dermed satte jeg meg bak rattet, og satte kursen utover mot Brønnøysund, Torget og den lett tilgjengelige Torghatten.

På vei oppover mot hullet i Torghatten.

---

Fra p-plassen fulgte jeg den godt opparbeidede stien oppover lia. Inne i den hullete hatten hadde jeg vært mange ganger tidligere, selv om kun en av turene hadde resultert i turrapport.

Tidspunktet når musikerne ville gå igang var noe uklart, da det ikke kom fram av programmet. Det jeg imidlertid visste var at det i forkant av opptredenen skulle være konsert med Lars Bremnes på stedet Ytre Hatten, like nedenfor. Da jeg ankom hullet litt før klokka halv seks var det overraskende få mennesker å se.

Selv om Torghatten er Helgelands best besøkte naturattraksjon, var det få som hadde funnet veien hit i dag.

---

Jeg gikk ned de 63 trappetrinnene inne i hullet, og bortover mot åpningen på den andre sida. Herfra kunne de få oppmøtte fornemme noen karakteristiske lyder nede fra Ytre Hatten, nærmest som lyden fra en trombone. Kunne det være at det hadde blitt forandringer i programmet, og at det hele ville foregå der nede? Med dette spørsmålet hengende i lufta begynte flere av oss å bevege oss nedover på den andre sida. Halvveis nede kom det mot oss en kar med hatt, bærende på en bronselur.

Jens Christian Kloster med sin umiskjennelige bronselur.

---

Vedkommende kunne opplyse på klingende dansk at de var på vei opp i hullet for å opptre. Senere får jeg vite at navnet hans er Jens Christian Kloster. Spurte om jeg kunne knipse et bilde av ham med det flotte instrumentet, noe den hyggelige dansken ikke hadde det minste imot. Bak ham kom et kobbel av skuelystne festivaldeltakere, deriblant Pund Hatten- festivalens primus motor, så her var det bare å snu på hælen og bevege seg oppover mot Torghatthullet igjen for å finne seg en plass.

Utsikt sørvestover mot øya Leka, der den sagnomsuste Lekamøya visstnok skal holde til.

---

Selv om det var varmt, var det også en del vind i dag, noe som særlig var merkbart i Torghatthullet. Kloster og hans makker, Gaute Vikdal, fant det dermed mest hensiktsmessig å rigge seg til like utenfor åpningen med sine bronselurer, som for øvrig hadde en formidabel størrelse.

Lurene er avstøpninger etter vel 3.000 år gamle originalinstrumenter som er blitt funnet i myrer og andre offersteder, og de eldste kan tilbakeføres til bronsealderen. Så godt som alle funn er gjort i de nordiske land, og bare i Danmark er det funnet intet mindre enn 39 bronselurer. Like bemerkelsesverdig er det at lurene ser ut til å ha blitt ofret parvis – den ene vridd mot høyre og den andre mot venstre. For øvrig inngår bronselurer klart og tydelig i flere helleristninger. Kilder: NRK og Wikipedia.

Toner fra bronsealderen.

---

Konserten startet, og de frammøtte fikk høre kjente melodier som den vakre julesangen Mitt hjerte alltid vanker og Richard Wagners Valkyriens ritt, i tillegg til, for meg, ukjente komposisjoner. Den nordnorske komponisten Bjørn Andor Drage har til og med nylig skrevet et eget verk for bronselur. Det var et lite, men lydhørt publikum i Torghatten denne dagen. Den intime atmosfæren, kombinert med dramatisk natur, storslagen utsikt og – ikke minst – lyden av bronsealderen lar seg ikke formidle ved hjelp av ord.

Luren ble muligens brukt i seremonielle / spirituelle sammenhenger i bronsealderen. Offergaver var de i hvert fall.

---

Lur hadde jeg hørt tidligere, nærmere bestemt neverlur, traktert av Are Halse under åpningen av Lomsdal-Visten nasjonalpark i Stavassdalen for vel fire år siden. Men den andre varianten av dette forhistoriske instrumentet, bronseluren, var ny for meg. Og da Gaute Vikdal, et stykke ut i friluftskonserten, innlemmet et bukkehorn i framførelsen (også dette et eldgammelt musikkinstrument), vakte det begeistring fra et lyttende publikum.

Akustikken er det ingenting å si på i åpningen av Torghatthullet.

---

Gaute Vikdal fra Stavanger symfoniorkester viser fram bukkehornet sitt etter konserten. Vel blåst!

---

Etter konserten gikk jeg ned mot bilen igjen, med resonansen fra de mektige tonene fortsatt klingende for mitt indre øre.

Selv om det begynte å bli kveld, fant jeg ut at jeg ville legge ut på en vandring rundt Torghatten – en distanse på godt og vel seks km langs stier og veier i et stort sett flatt landskap.

Fin sti rundt sørsida av Torghatten.

---

Jeg nærmer meg festivalområdet.

---

Da jeg passerte Ytre Hatten la jeg merke til at det fremdeles var en del festivaldeltakere til stede. Flagget var dessuten heist. Pund Hatten-festivalen er riktignok ikke av de største, men av høy kvalitet, virker det som. Det ble en fin runde rundt hatten.

Torghatten.