Sanna

Tur nr. 492 / 27. – 29. mai 2016

stjernestjernestjerne

Dag 1 (av 3): Husøya – Sanna

  • Ankomst: 21:25 (Husøya) / 21:55 (Sanna)
  • Framme: Ca. 23:15
  • Starttemp.: + 9°C (Sanna)
  • Vær: Sol fra klar himmel. Noe vind mot natt.

sanna022-h

Kysten klar

sannakaDa det viste seg at Helle hadde fri i helga, og at meteorologen varslet om et praktfullt sommervær, lot vi oss ikke be to ganger. Træna! En sånn gyllen mulighet kunne ikke skusles bort på mer trivielle turer, så de opprinnelige turplanene mine fikk vike.

På Træna, ytterst i havgapet på Helgelandskysten, hadde jeg vært flere ganger før. Både på festival og alene. Men sist gang var i 2009, så det begynte å bli noen år siden. Dessuten hadde jeg aldri overnattet på Sanna – den ytterste av de to hovedøyene, som for en stor del består av noen høyst karakteristiske fjellformasjoner, deriblant Trænstaven (338 moh.). Derfor syntes jeg det virket ekstra fristende å ta med seg teltet dit ut, en ide som også appellerte til Helle.

sanna001

Lovund legges bak oss, på vei over Trænfjorden.


Men vi hadde en utfordring. Hvordan skulle vi komme oss over sundet fra Husøya til Sanna? Vi ville ankomme Træna såpass seint at offentlig transport var utelukket. Jeg hadde lest et sted at det bare var å prate med folk i havna. Der var det visst alltids noen som kunne ordne skyss. Likevel ville det beste vært å ha det i orden på forhånd.

Da var det at et vennepar av oss i Bodø, Rita og Joe, heiv seg rundt. Joe har slekt på Træna, og i løpet av kort tid hadde han fikset skyss for oss til Sanna! Etter å ha tatt Nordlandsekspressen sørover kysten, og skiftet båt på Onøy, så vi de magiske Trænfjellene der ute i havet komme stadig nærmere.

sanna003

Træna i sikte.


sanna014

De magiske fjellene på Sanna kommer stadig nærmere.


I halv ti-tida var vi framme. Træna hadde celebert besøk, kunne vi konstatere, da et skip fra National Geographic lå til kai. Mye engelsk var da også å høre i havna denne flotte maikvelden. Men vi skulle videre til Sanna. Vi fikk snart øye på Vegard, som skulle frakte oss over sundet. Selv om Vegard ikke var gamle karen, så hadde han godt med erfaring. Før vi steg om bord fikk vi utdelt redningsvester, og så tøffet vi i vei ut fra havna.

sanna015

Celebert besøk – National Geographic.


sanna016

Ved polarsirkelen.


sanna018

Træna har gjennom alle tider vært et viktig seilingsmerke langs Nordvegen.


Gutten hadde god lokalkunnskap, og fortalte om diverse attraksjoner både på Husøya og Sanna, samt mulighetene for å komme seg til steder som Dørværet og Træna fyr, noe jeg tok ad notam, for fremtidige turer. Men denne helga var det altså Sanna som skulle dveles ved.

sanna020

Vegard er en stødig båtfører og har dessuten god lokalkunnskap.


sanna022-h

Profilen av Træna slutter aldri å fascinere.


Etter å ha fortøyd i flytebrygga på Sanna, kunne vi stige i land. Her var vi – på mektige Sanna. Og her skulle vi bli til søndag! Vegard gikk i lag med oss et stykke langs bygdeveien, og vi fikk bekreftet at vann kunne vi tappe på kirkegården, rett nedenfor Trænstaven. Dessuten var visstnok øyas eneste fastboende ikke vanskelig å be, hvis det skulle knipe. Vi takket for turen og avtalte henting kl. 13:00 på søndag. Da skulle vi gjøre opp for oss.

sanna026

Vel i havn på Sanna, begir vi oss gjennom bebyggelsen og utover mot yttersida.


Etter en avstikker mot kirkegården for å fylle vann, bar det gjennom skardet mellom Trænstaven og Breitinden. Veien gjorde en krapp sving, og forsvant inn i en tunell i Breitinden, mens vi derimot fortsatte langs Kjærlighetsstien mot yttersida av øya. Den karakteristiske Nova /”Nøvvæ” dro jeg kjensel på fra sist gang jeg var her ute. Spørsmålet var om vi ville finne en egnet teltplass, og i så fall – hvor?

sanna033

På vei langs Kjærlighetsstien passeres den eiendommelige fjellformasjonen Nova.


Helle følte for en pause, mens jeg ivret for å fortsette. Etter noen minutters gange, tok jeg av fra stien og fortsatte opp ei lita skråning – stadig vestover. Oppe på en høyde flatet lendet ut og en vidstrakt utsikt utover den enorme havflata åpenbarte seg. Selv om plassen lå utsatt til, så var den innbydende og lå i tilstrekkelig avstand fra de bratte fjellene bak oss.

Men hvor ble det av Helle? Det varte og rakk, før jeg plutselig fikk øye på henne langt der nede. Det viste seg at hun hadde fortsatt å gå langs stien sørover, og jeg måtte rope og vinke til henne fra haugen.

Da vi endelig var forent igjen, var jeg nesten ferdig med å sette opp teltet. Den friske brisen gjorde at monteringen tok litt tid, men nå stod det der. Huset. Fra denne frittliggende høyden så vi storhavet komme sigende traust og tungt inn mot dette ytterste av land. I møtet mellom utemmet hav og granittklippene på Træna oppstod det frådende brenninger, selv på en fin kveld som denne. Hvordan ser det ut en stormfull vinterdag, mon tro?

sanna037

Sommerkvelden ved storhavet er fin, selv med noe trekk i lufta.


Resten av kvelden bare nøt vi tilværelsen med god mat og drikke. “Der oppe har jeg stått”, fortalte jeg eplekjekt, og pekte opp mot toppen av Trænstaven, nordøst for oss. Vinden, som kanskje var på grensen til kuling, roet seg utpå natta og den tunge larmen fra storhavet ble mer framtredende.

Overrakte Helle litt boblevann, før hun litt seinere tryllet fram bursdagskake med lys på. Litt av en overraskelse! Natta var i ferd med å bli morgen da vi omsider krabbet inn i teltet.


Dag 2 (av 3): Gompen / Kirkhellaren

  • Start: 17:15
  • Framme: 19:25 (Gompen) / ca. 22:00 (Kirkhellaren)
  • Tilbake: 23:30
  • Starttemp.: Ca. + 20°C
  • Vær: Sol fra klar himmel.

sanna022-h

I sinn og skinn

sannakaI løpet av natta hadde jeg blitt påført en del myggstikk på føttene – en konsekvens av at jeg hadde ligget oppå soveposen med teltåpninga på vidt gap.

Det var godt utpå formiddagen da vi omsider fikk stablet oss på beina og stelt i stand en frokost utenfor teltet. Været stod ikke noe tilbake for gårsdagen. Faktisk var det hakket bedre, da vinden glimret med sitt fravær. I dag var planen å ta oss opp på Gompen, den sørligste knausen av Trænfjellene, og forhåpentligvis også besøke Kirkhellaren, ei gigantisk fjellhule.

sanna045

Ei nydelig morgenstund – langt på dag, riktignok.


Som seg hør og bør tok vi livet fullstendig med ro i solskinnet, og klokka hadde rukket å bli fem da vi endelig var klar til å gå. Med en lett dagstursekk trasket vi i vei det korte stykket inn i skardet, der vi kom på den asfalterte veien. Veien går i tunell, og kommer ut igjen oppå fjellet, på sørsida av Mjåtinden, før den til slutt slynger seg oppover mot radaren på Gompen.

sanna048

Humøret er som vanlig godt, og forventningene til dagens marsj høye.


sanna054

Så bærer det inn i mørket og kulden.


Inne i tunellen var det kjølig, og da den ikke er belyst måtte vi fram med hodelyktene. Men de utdaterte lyktene lyste dårlig, så løsningen ble å lyse ned i asfalten rett foran oss. Da så vi i det minste hvor vi plasserte føttene. Det var merkbart at det var bra stigning på veien.

Midtveis inne i tunellen var det plassert bord og benker, og vi satte oss ned et øyeblikk. Vi var enige om at dette var en nokså underlig plass å raste. Vi så ingenting.

sanna064

Lys i enden av tunellen.


Omsider så vi lys i enden av tunellen, bokstavelig talt, og vi var spent på hva vi ville få se. Lyset og varmen slo i mot oss, og en fantastisk utsikt både østover og vestover åpenbarte seg. Den godslige Gompen kom til syne forut, mens Mjåtinden raget over tunellåpningen.

Vi nøt hvert skritt oppover, stoppet opp for å fotografere og beundret utsikten. Den ene etter den andre fjellformasjonen kom til syne inne ved fastlandet og bebyggelsen på Sanna hadde vi rett nedenfor oss.

sanna-075

Bebyggelsen på Sanna sett fra “oven”.


sanna065

Gompen ligger foran oss.


sanna069

Utsikt mot øst – bl.a. mot Lovund og Tomma (t.v.).


sanna070

Vi har ingen hast med å komme oss fortest mulig til topps.


Rett før vi nærmet oss toppen var veien avsperret med ei jerngrind. Men det var en grei sak å komme seg rundt. At forsvaret har fått lov å bygge denne veien er nå så sin sak, men at de skal kunne legge beslag på et så flott utsiktspunkt som Gompen er uhørt. Dermed fortsatte vi helt til topps med god samvittighet. Fotoforbudet ble imidlertid respektert. Vi rundet bygningen på toppen, og satte oss ned i sørveggen.

Herfra hadde vi en “uendelig” utsikt over Norskehavet og Nordlandskysten – en utsikt som strakte seg fra Vega i sør til Fugløya i nord. Opp fra sekken kom termosen, og så ble det en velfortjent kafferast mens sola varmet i ansiktet.

sanna073

Et tilbakeblikk mot Mjåtinden, før kameraet må pakkes ned.


Vel nede i skardet igjen, ute av tunellen, kunne vi enten gå utover mot teltleiren eller vi kunne følge “innersida” av fjellene mot Kirkhellaren. Vi valgte det siste. Møtte på en vennegjeng, som vi seinere fikk vite var tyskere på seiltur.

Det ble en tur innom kirkegården for å fylle opp vannflaskene, før vi tok oss gjennom bebyggelsen, og oppover langs stien mot helleren.

sanna083

Bebyggelsen på Sanna er verdt et besøk i seg selv.


Jeg hadde vært i Kirkhellaren to ganger tidligere, sist under Trænafestivalen, da Sivert Høyem holdt en uforglemmelig konsert her. Rett før den digre fjellhula åpenbarte seg, satte jeg meg ned og ventet på Helle, som lå litt bak meg i løypa. Her tok vi oss en god matpause, før vi fortsatte det lille stykket mot inngangen av den mektige hula.

En får en følelse av andektighet og ydmykhet når en trer inn i denne katedralen av ei fjellhule, særlig når en vet at det har levd folk her sammenhengende gjennom flere tusen år. Helle ble ikke mindre bergtatt hun heller.

sanna084

Kirkhellaren åpenbarer seg.


sanna088

Vi ønskes velkommen.


Ei infotavle, like innenfor inngangen, boltet fast i fjellveggen, var ny siden sist. På den stod det å lese:

Kirkhellaren ble brukt kontinuerlig av mennesker i minst 6 000 år. Hula har vært en viktig boplass og gravplass, men har også vært en samlingsplass.

Boplass:

Arkeologiske utgravninger fra 1937-38 avdekket et inntil tre meter tykt kulturlag i hula, bestående av måltidsrester, kull og redskaper av stein og bein. Funnene tyder på at Kirkhellaren har vært i bruk som boplass fra eldre steinalder til begynnelsen av jernalder, dvs. fra ca. 6 500 år f.Kr. til ca. år 0.

sanna093

Alteret.


Beinalder:

Kulturlag i huler og hellere er beskyttet mot nedbør og klimafaktorer som forårsaker surt jordsmonn. Kystnære huler / hellere har i tillegg ofte svært kalkholdig jordsmonn på grunn av store mengder skjellrester etter måltider. Samlet gir dette veldig gode bevaringsforhold for organisk materiale, spesielt bein. Funnene fra Kirkhellaren forteller oss at steinalderen var like mye en beinalder. Harpuner, fiskekroker, fiskesøkker, nåler, økser, kniver, skinnskrapere og leirkar viser oss at menneskene til alle tider har drevet storstilt jakt og foredling av sjøpattedyr.

At selen har vært en viktig årsak til at mennesker reiste til Træna kan vi lese av de mange beinfragmentene etter storkobbe. Fra selen fikk man mat, klær, telt, skinn til båter og spekk til oppvarming av hus.

sanna095

Havets gotiske katedral – boplass, massegrav og konsertlokale.


Gravplass:

Kirkhellaren er gravplass for minst 33 mennesker. Menn, kvinner og barn er gravlagt samtidig. Gravgods er det lite av. En mann har fått sverdet sitt med på ferden, og det er gjort funn av ildflint, beltespenner og jernkniver. Enkelte av gravene er muligens fra eldre jernalder (0 – 600 e.Kr.), men de fleste kan dateres til 1300-tallet. Kanskje var det svartedauen som herjet på Sanna?

Etter å ha klatret opp på det såkalte Alteret, en bergformasjon ytterst i hula, og latt blikket fare opp mot Prekestolen, et framspring helt innerst i Kirkhellaren, forlot vi denne “havets gotiske katedral”, som den kalles – samtidig med at tyskerne var på vei inn.

Tilbake ved teltet på yttersida var vi godt fornøyd med dagens vandring. Den storslåtte naturen og vidstrakte utsikten hadde satt spor. Det samme hadde den steikende sola gjort, i form av en rødlig farge i ansiktet. Vi var m.a.o. preget – både i sinn og skinn!

sanna113

Det blir en stemningsfull kveld i havgapet.


Det nærmet seg midnatt og det var på tide med middag. Havet var roligere i kveld, og vi ble etter hvert vitne til en nydelig solnedgang. Etter et velsmakende måltid, kom vinglassene fram, og det ble en trivelig avslutning på dagen – her på yttersida av Trænfjellene.


Dag 3 (av 3): Sanna – Husøya

  • Start: 12:05
  • Framme: 12:50 (kaia på Sanna) / 13:25 (Husøya)
  • Starttemp.: Ca. + 20°C
  • Vær: Sol fra klar himmel.

sanna022-h

Med store sekker og små skritt

sannakaSola skinte fra en nærmest skyfri himmel også denne siste dagen på Træna. Da frokosten og den obligatoriske morrakaffen var unnagjort, var det bare å pakke sammen. Hadde en forhåpning om ei litt lettere bør tilbake, særlig med tanke på at jeg kun gikk i joggesko – men nei da! Sekkene virket ikke det spor mindre, selv om de objektivt sett nok var det.

Tre ørner ble observert på turen, hvorav to av dem drev og sirklet over oss nå. I tillegg så vi en del gås. I tolvtida var vi klare til å gå.

sanna117

Trænstaven (t.v.), slik den har tatt seg ut fra teltplassen.


sanna118

På vei gjennom skardet mot innersida.


Nede i havna var Vegard allerede kommet, som avtalt. Men han var ikke den eneste. Kom i prat med eieren av det fine, hvitmalte nordlandshuset som ligger rett oppunder Trænstaven. Det ble også litt prat om filmen Tatt av kvinnen (2007), der flere av scenene ble spilt inn nettopp her på Træna. Vi lempet sekkene om bord i båten og satte oss ned på hver vår tofte – og så var vi på vei til Husøya.

Dagligvarehandelen var åpen mellom kl. 14:00 og 15:00 på søndager, kunne Vegard opplyse om. Dermed fikk vi gjort noen små ærend, samt betalt ham for skyssen over Sannasundet. Litt venting i havna på Husøya gikk veldig greit i finværet, og etter en liten fotorunde, samt inntak av fast og flytende føde, kunne vi gå om bord i hurtigbåten. Fra dekket så vi fjellene på Sanna bli mindre og mindre bak oss, vel vitende om at sommeren så vidt var i emning.

sanna119

I havneområdet får vi gjort noen små innkjøp og slappet av, før hurtigbåten kommer.


sanna124

En av Norges minste kommuner.


sanna126

Globusen.


sanna131

Træna kirke ble bygget i 1773.


sanna132

Adjø til Træna.

You may also like...