# 494 • 10. – 12. juni 2016
Dag 1 (av 3):
Info
- Ankomst: 19:55
- Temperatur: + 11°C
- Vær: Sol fra klar himmel.
Verdens sterkeste malstraum
Etter en flott tur til Træna, var Helle og jeg klare for nye opplevelser i Nordlandsnaturen – denne gangen til Saltstraumen, kun en halvtimes kjøretur fra Bodø by. I den anledning hadde vi fått disponere ei campingvogn ved Elvegård langtidscamping. Fiskestang var også med i bagasjen, selv om ingen av oss er noen dedikerte sportsfiskere.
Utpå kvelden ankom vi campingen, og parkerte ved vogna. Været var strålende, med unntak av temperaturen som ikke var noe å skryte av. Likevel så vi fram til ei helg med litt forskjellig på programmet.
Det er noe kjølig, men ellers fint, idet vi ankommer Elvegård langtidscamping på Straumøya.
Børvasstindan har ikke helt ristet av seg vinteren.
Ut på tur – aldri sur!
Denne første kvelden hadde vi imidlertid ikke andre planer enn å finne roen og kanskje gå en av de mange stiene i nærheten. Vi gjorde så.
I og med at vi manglet kart over området, hadde jeg printet ut digitale kart, som ble lagt ved resten av turplanen. Dermed var det en grei sak å finne utgangspunktet for den aktuelle stien vi hadde bestemt oss for.
Været er for fint til å bli sittende inne, så vi legger ut på en kveldstur i nærområdet.
Det ble en fin liten runde. Først opp på et høydedrag på Ørnneset, der vi kom forbi ei imponerende furu, som stod i ensom majestet. Vel så imponerende var den stille lufta. Ikke et vindpust kunne fornemmes.
Denne furua har stått her noen hundre år.
Vi gikk så bortover mot Saltstraumen bru og videre ned mot selve hovedattraksjonen, naturfenomenet Saltstraumen. Langs straumen var det anlagt breie, fine stier, og benker var satt ut. Det var allerede god fart i vatnet, og en fikk litt følelsen av å befinne seg ved ei litt stri elv.
Saltstraumen bru er 768 meter lang og stod ferdig i 1978.
Saltstraumen er ikke noe hvilket som helst naturfenomen. Det er faktisk blant verdens aller sterkeste malstraumer, eller tidevannsstraumer. Opp mot 400 millioner kubikkmeter vann presses gjennom det 150 m trange sundet fire ganger i døgnet. Like etter nymåne og fullmåne er straumen på sitt sterkeste, og kan oppnå en hastighet på 20 knop (37 km/t).
Turistnæringen slår kategorisk fast at det er “verdens sterkeste tidevannsstrøm”, men ifølge eksperter er det flere straumer rundt omkring i verden som kan aspirere til en slik tittel, bl.a. i Skottland, Chile og delstaten Maine på den amerikanske østkysten – avhengig av hvilken definisjon som legges til grunn. De samme ekspertene understreker imidlertid at en har sine ord i behold når en klassifiserer Saltstraumen blant verdens sterkeste.
Kanskje verdens sterkeste malstraum.
På vei tilbake mot campingen fulgte vi stien langs Saltstraumen til veis ende. Videre måtte vi ta oss gjennom et skogholt, før vi kom på veien. Det ble noen glass med sprudlevann, som seg hør og bør, før vi gikk til ro denne kjølige, men likevel vakre kvelden.
Dag 2 (av 3):
Info
- Start: 14:20
- Tilbake: 18:15
- Starttemp.: + 17°C
- Vær: Sol fra klar himmel.
I Raud den rames rike
Ikke det at vi tar det så høytidelig, men vi har vel funnet ut at skal man ha størst mulig utbytte av en tur i litt grisgrendte strøk, er det greit å ha gjort litt research og utarbeidet en slags turplan på forhånd, gjerne med estimert tidsforbruk, åpnings- og lukketider, kontaktpersoner, tlf.nr. osv. Sjelden følges disse turplanene slavisk, men de er greie å ha som et utgangspunkt. Det er dessuten viktig at begges ønsker for turen gjenspeiles.
I dag stod bl.a. en tur innom Saltstraumen museum på programmet. Været var like fint som i går, men temperaturen var langt mer sommerlig. Fra brua – som vi tok oss over til fots – nøt vi utsikten mot Saltfjorden og Bodø.
Saltstraumen må vel sies å være det naturgeografiske sentrum i Salten-regionen.
På vei mot museet passerte vi Saltstraumen kirke – ei hvitmalt trekirke som opprinnelig ble bygget i 1886, men som pga. dårlige grunnforhold ble flyttet til sitt nåværende sted i 1903.
Saltstraumen kirke.
Museet var ikke stort, men det skulle vise seg å bli et interessant besøk med gjenstander helt fra steinalderen og opp til våre dager. Nå, før turistsesongen var kommet ordentlig i gang, var det ikke mange sjeler innom. Helle og jeg var faktisk de eneste akkurat nå.
Vi betalte kr. 25,- for en omvisning, og den unge guiden tok oss først bort til en avdeling med diverse funn fra steinalderen. Pilspisser, spydspisser o.l. ble gransket med interesse. Likevel var det en gjenstand som var mer interessant enn alt annet – nemlig den såkalte Brummeren fra Tuv – som visstnok skal være Norges eldste musikkinstrument!
Museumsbygningen, som en gang har vært skole, har mange interessante gjenstander.
Brummeren er visstnok Norges eldste musikkinstrument.
Den såkalte Straumbåten ble så tatt nærmere i øyesyn. Denne tradisjonelle båttypen ble som regel bygd på Røkland i Saltdalen, som jo er kjent for sine lange båtbyggertradisjoner, og spesialtilpasset for bruk i den lumske og farlige Saltstraumen.
Den tradisjonelle straumbåten.
Hele annen etasje var viet kvinnenes historie, som selvsagt er like viktig som mannfolkenes kanskje mer synlige historie. Her hadde man stilt ut forskjellige redskaper og møblement brukt i hjemmet, klesdrakter, osv. I tillegg var det hengt opp plansjer med bilder og tekst.
Hele annen etasje er viet kvinnenes historie i området.
Turen innom museet var vel verdt, og en fin opplevelse. Kjente jeg begynte å bli litt småsulten, noe som i og for seg passet bra. Nå skulle vi nemlig legge turen nedover mot Kafe Kjelen – et tradisjonsrikt serveringssted som ble etablert midt på 1950-tallet. Kafeen ligger iøynefallende til, ute på et nes, i innerenden av det trange sundet som utgjør Saltstraumen.
Fra Kafe Kjelen har en utsikt over hele Saltstraumen.
Kjelen kan, i tillegg til velsmakende fiskeretter, tilby en terrasse med panoramautsikt over Saltstraumen, samt gode fiskeplasser for stangfiskere like nedenfor. Det er særlig når straumen “bærer inn” (når sjøen flør) at utsikten virkelig kommer til sin rett (kilde: Saltstraumen.info).
Kafe Kjelen – et sted med tradisjoner.
Jeg bestilte meg en porsjon steinbit med fullt tilbehør – en fisk som ikke er noen fryd for øyet, men som smakte aldeles fortreffelig. Til dessert ble det en spesialitet fra Salten, nemlig møsbrømlefse. I ettertid fikk jeg vite at møsbrømlefsa nærmest er som et eget måltid å regne. Godt var det i hvert fall. Kaffekoppen ble tatt med ut på terrassen, da straumen nærmet seg sitt kraftigste – kl. 16:56, ifølge turplanen.
Noen sportsfiskere var å se, før en RIB-båt full av turister kom kjørende for å leke seg med bølgekammene. Dette er nok den optimale måten å oppleve kreftene i Saltstraumen på for folk flest, da en får kjenne Saltstraumen reint fysisk på kroppen. Tidligere i år ble det for øvrig vist et tolv timer langt direktesendt tv-program fra Saltstraumen (“minutt for minutt”), der bl.a. den fargerike verdenen under vann ble grundig belyst.
Straumen begynner sakte, men sikkert å ta seg opp.
Saltstraumen er viden kjent for sitt rike fiske, og har en bosettingshistorie som altså strekker seg mange tusen år bakover i tid. Den eldste boplassen er hele 11 000 år gammel, befinner seg ca. 80 m over dagens havnivå, og kan være de nest eldste boplassene som er registrert i hele landet.
Det bemerkelsesverdige er at Saltstraumen på langt nær er like gammel. Den oppstod først for ca. 3 000 år siden, da landhevingen hadde snevret inn sundet. Likevel har nok området kunnet tilby rike naturressurser allerede for steinaldermennesket (kilde: Wikipedia).
Om bord i RIB-båten får turistene en nærmest fysisk kontakt med naturkreftene.
Straumøya og Knaplundøya, som ligger på hver sin side av Saltstraumen, var i tidligere tider kjent som Gylling og Hæring. Fellesbetegnelsen på de to øyene var visstnok Godøyene.
Ifølge Snorres kongesagaer (Heimskringla) bodde den mektige vikinghøvdingen Raud den rame (Rauðr inn rammi) på Godøyene. Raud var en fryktinngytende seidmann og innbitt hedning, og satte seg kraftig til motverge da Olav Tryggvason kom på sin kristningsferd nordover kysten. Raud ble pint i hjel, skipet hans Draken – som var større enn kongens eget – ble omdøpt til Ormen, og dette ble seinere modell for det legendariske vikingskipet Ormen Lange. Slik står det skrevet i de islandske kongesagaene.
Takk for maten!
Det var på tide å takke for seg, og rusle tilbake til campingplassen. I stedet for å følge veien, valgte vi nå å gå langs en nylig opparbeidet gangvei, helt i vannkanten, tilbake mot brua.
Det er en opplevelse i seg selv å vandre langs de gode turveiene.
På vei tilbake.
I Raud den rames rike.
Et åpent og innbydende kulturlandskap.
Fornøyd med dagens opplevelser, ble det en hyggelig kveld i campingvogna med tv-titting. I morgen ville vi få besøk.
Dag 3 (av 3):
Info
- Temperatur: Ca. + 10°C
- Vær: Overskyet.
Caravan- og campingliv
Vi var knapt ferdig med frokosten, da søstera til Helle, Marthe, kom og besøkte oss. Med seg hadde hun ungene sine. Deretter kom Rita og Joe kjørende.
I samlet flokk ruslet vi ned på ei lita strand rett nedenfor campingen. Det skal etter sigende være trygt å bade her, da stranda befinner seg i tilstrekkelig avstand fra den livsfarlige Saltstraumen. Men noe bading fristet aldeles ikke i dag. Det hadde skyet over og temperaturen hadde igjen falt.
En kjølig junidag.
Litt av en krabat.
Rita insisterte på å spandere møsbrømlefse på oss ved Kafe Kjelen. Dermed ble det et nytt besøk på den særegne kafeen. Det var adskillig flere besøkende nå på søndag enn det var i går. Stedet har en trivelig atmosfære, så det er lett å skjønne at folk finner veien hit.
Før vi tok avskjed la vi turen innom det arkitektonisk interessante Magic Saltstraumen, men dette ble uten tvil turens bunnpunkt. Vi fikk inntrykk av at konseptet var myntet på bussturister. Dette fikk vi da også bekreftet da vi diskret ble underrettet om at “stedet er forhåndsbooket”, og høflig vist bort av en myndig dame. Like greit egentlig.
Magic Saltstraumen framstår i bunn og grunn som en sjel- og sjarmløs turistmaskin.
Tilbake i campingvogna følte Helle for å legge seg nedpå litt. Jeg hadde imidlertid lyst å spasere opp på brua en siste gang for å prøve å knipse noen vellykkede bilder av Saltstraumen sett ovenfra. Ei stund før den var på sitt maksimale var jeg på plass på brua med kameraet. Tydeligvis var det også andre som hadde sjekket Saltstraumtabellen.
Caravan- og campingliv.
Den fiskerike Saltstraumen er som en magnet for måsen.
Fra brua får en virkelig inntrykk av at det er sterke krefter i sving.
Etter å ha vasket kopper og kar, reingjort campingvogna og låst, forlot vi Elvegård. Fiske ble det ikke noe av, som vi opprinnelig hadde sett for oss.
Siste post på programmet var å følge stien utover mot Kongebautaen. Denne ble reist allerede i 1874 – året etter at Kong Oscar II hadde besøkt stedet. Seinere har også Kong Haakon VII (1926) og Kong Olav V (1982) vært på besøk her (kilde: Saltstraumen.info).
Turen avsluttes med en tur til den 142 år gamle Kongebautaen.
Tags: bautaforhistorieHellelokalhistorienaturfenomener
