# 585 • 23. – 24. april 2020

 

Dag 1 (av 2):
Info
  • Start: 14:50 (Berg)
  • Framme: 16:10 (Skagodden ved Trælnes)
  • Starttemp.:  + 5°C
  • Vær: Overskyet (lavt skydekke). Noe yr. Regnbyge.

Sømnakongen – en utilnærmelig monark

Lenge før jeg besteg den første av De syv søstre på slutten av 90-tallet lot jeg meg fascinere av det gamle og fargerike sagnet om trollfjellene og deres eventyrlige ferd langs leia. Om storyen kanskje ikke var av de mest troverdige, så var i hvert fall karakterene i dramaet høyst reelle, der de sto som monumentale kjemper langs leia – både Hestmannen, De syv søstre, Lekamøya og Torghatten, m.fl.

En av aktørene omga seg likevel med en ekstra mystikk – nemlig den gåtefulle Sømnakongen. Det var nemlig denne risen som hadde kastet hatten midt i skuddlinja og avverget at Lekamøya ble truffet av Hestmannens dødelige pil.

Jeg tenkte som så, at det kunne vært artig å oppsøke dette lite omtalte trollfjellet. Noen bestigning var ikke aktuelt denne gangen, delvis grunnet været og delvis grunnet terrenget. Men om jeg kunne nærme meg og ta fjellformasjonen nærmere i øyesyn, kunne jeg kanskje berede grunnen for en framtidig bestigning?

Nordstraumen ved Berg utgjør kommunegrensen mellom Sømna og Brønnøy.


Fra Berg i Sømna la jeg i vei nordover langs kystriksveien og inn i Brønnøy kommune. Selv om det begynte å grønnes på åkrene, var det ellers lite som minnet om vår. Fem grader og lavt skydekke var ikke akkurat noe drømmevær. Likevel var det ikke verre enn at jeg nøt turen.

På kartet hadde jeg sett meg ut et flatt nes like nord for bebyggelsen på Trælnes som en mulig teltplass, og etter å ha fulgt kanten av en åker og gått langs fjæra et stykke var jeg framme.

Jeg sikter meg inn mot Skagneset, som ser lovende ut på avstand.


Skagneset viste seg som et åpent og trivelig sted med utsikt utover Torgfjorden, Torget og Torghatten. At det var en grå og hustrig værtype fikk jeg gjort fint lite med. Hadde ikke før fått lempet av meg sekken før det begynte å regne, men da teltet endelig var satt opp og jeg kunne komme meg innendørs opphørte nedbøren. Sånn er turlivet!

I sekstida la jeg ut på ei vandring i området. Håpet var å få sett Sømnakongen, som jeg visste skulle være synlig fra området ved Rodalsstranda.

Mitt enkle, men trivelige losji befinner seg denne gangen ved Torgfjorden.


Jeg hadde ikke gått lenge langs strandkanten, før kongen plutselig åpenbarer seg i skyene – ruvende og grim som et ekte trollfjell skal være.

Hans Majestet Kongen trer fram.


Nå innså jeg at det lave skydekket bidro sterkt til å framheve profilen av Sømnakongen. I et bedre vær ville Trælneshatten ligget som en mørk vegg i bakgrunnen, men sistnevnte lå nå godt gjemt inne i de gråhvite skymassene.

Han stagget Hestmannen.


Her var den altså – denne ”missing link” i sagnet. Hattekasteren og livredderen som i all ettertid har levd en tilbaketrukket og lavprofilert tilværelse på Sømna-halvøya, avsondret fra alskens blest og oppmerksomhet.

Torghattens eier.


Ferden fortsetter nordover langs strandkanten.


Tempeltinden (186 moh.).


Etter å ha lagt turen innover mot Trælnes kapell, satte jeg meg like godt ned på en benk under tak ei stund. Travelt hadde jeg det ikke. Selv om temperaturen var lite å skryte av, kvitret det som bare det i løvtrærne på gravlunden. Kapellet er for øvrig av relativt ny dato.

Når det gjelder selve navnet Trælnes, så hevder stedsnavngransker Oluf Rygh at forleddet kan ha sammenheng med det norrøne ordet for slave, nemlig þræll (trell). Kilde: O. Rygh: Norske Gaardnavne.

Trælnes kapell ble oppført i 1980.


Fortsatte et stykke oppover lia innenfor kapellet, men jeg innså fort at det snart ville bli altfor bratt. Hadde forholdene vært bedre, ville jeg vurdert å ta meg opp på Trælnesaksla fra en annen kant, men det fikk jeg eventuelt ha til gode til en annen gang.

En utilnærmelig monark.


Trælneshatten ligger i skyer denne dagen.


Etter at middagen var fortært begynte det for alvor å mørkne. Lysene fra bebyggelsen på Trælnes og Berg var godt synlig i sør. I motsatt retning kunne jeg derimot ikke se annet enn gjenskinnet i skyene fra belysningen i Brønnøysund.


Dag 2 (av 2):
Info
  • Start: 7:15
  • Framme: 7:35
  • Starttemp.: Ca. + 5°C
  • Vær: Overskyet (lavt skydekke).

Med griller i hodet

Det var fortsatt ei rå og kjølig luft da jeg var på beina igjen i halv sjutida. Men nedbør var det ikke og heller ikke særlig med vind. Tok beina fatt og fulgte fjæra nordover og videre inn mot kystriksveien.

I løpet av natta hadde jeg fått en ide som plent nektet å slippe taket. Jeg følte meg på ingen måte ferdig med Sømnakongen. Faktisk framsto denne skikkelsen mer mystisk nå enn før turen hit. Ideen gikk rett og slett ut på å komme tilbake ei lys og klar sommernatt, for så å gjøre et hederlig forsøk på ei bestigning, men fra en annen vinkel – kanskje allerede nå i sommer.

Torghatten – fjellet med det store hullet.


Jeg håper å få audiens hos Sømnakongen ved en senere anledning.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial