I likhet med flere andre kystkommuner, har også Rødøy et stort antall øyer innenfor grensene – store såvel som små. Men her lengst nord på Helgelandskysten finner vi i tillegg flere interessante halvøyer – f.eks. Tonneshalvøya (delt med Lurøy) og Tjongsfjordhalvøya (delt med Meløy). Det var ytterst utpå sistnevnte jeg hadde vendt blikket denne gangen. Skulle jeg få til ei overnatting under åpen himmel, måtte det skje nå – før mygg og annet uvesen ville sette en effektiv stopper for denslags.
Etter å ha tatt ferga fra Forøy til Ågskardet, la jeg i vei vestover. Foran meg hadde jeg ei lengre vandring langs en lite trafikkert vei. Planen denne første kvelden var å slå meg til ro på toppen av den 130 m høye Storgjedden – en markant bergkolle langt vest på Tjongsfjordhalvøya med storslått utsikt i alle retninger. Sekken veide en del – mye på grunn av vann og tørstedrikke som man ofte er nødt til å ha med seg på slike turer.
Ankomst Ågskardet med Blokktinden og Lille Blokktinden ruvende bak.
Dessverre var det ikke mange plasser langs veien med havutsikt, men bare tanken på den spektakulære teltplassen jeg hadde valgt meg ut, drev meg framover – skritt for skritt, kilometer etter kilometer gjennom grisgrendte strøk. Etter vel tre timers vandring kom jeg til gården Sleipnes, som vel er den eldste og mest prominente gården her ute. Herfra tar det av en vei mot kommunikasjonssenteret Våga på sørsida av halvøya. Halvveis langs denne veien, oppå et høydedrag, er det stien opp mot Storgjedden tar av.
Storgjedden er med sine 130 moh. det høyeste punktet på den ytre delen av Tjongsfjordhalvøya.
Ei drøy mils vandring med tung bør begynte å merkes, men den verste kraftanstrengelsen lå foran meg – oppstigningen mot Storgjedden. I begynnelsen var stien fin, der den ålte seg gjennom skogen i et relativt flatt lende. Men så var det å gyve laus på bergene oppover mot toppen. Her fikk hjertepumpa virkelig kjørt seg. Pulsen var høy, men i takt med en stadig videre utsikt steg også motivasjonen. Og da jeg så en benk med en trimkasse like oppunder toppen visste jeg at det straks var slutt på slitet.
Med en litt for tung sekk på ryggen blir det siste stykket mot toppen ei fysisk og mental utfordring.
Endelig oppe, var alt av anstrengelser glemt. Et 360 graders panorama med skog, fjell, øyer og hav omga meg, her jeg sto og absorberte dette storslåtte skuet. Klokka hadde rukket å bli elleve på kvelden, men mørkt blir det jo aldri på denne årstida. Innover halvøya strakte det seg et bølgende ås- og heilandskap og lengst i øst den veldige Svartisen, flankert av spisse tinder. I sør og i vest lå skjærgården med et utall av øyer og velkjente størrelser som Rødøyløva og Hestmannen, mens utsynet mot nord var dominert av den langstrakte og fjellrike Åmøya.
Innover Tjongsfjordhalvøya. Gården Gjedden rett nedenfor.
Sørover mot bl.a. Værnestinden og Telnestinden.
I sørvest kan Rødøyløva og Hestmannen iakttas.
Utsikten er satt i høysetet.
En og annen mygg viste seg. Ingen stor plage, men nok til at det kunne forringe idyllen ved å ligge under åpen himmel. I tilfelle noe uforutsett som dette skulle inntreffe var teltet allerede slått opp. Selv på steder som dette finner en seg ofte en grønn flekk. Middagen ble tatt utendørs, og på benken var det gunstig å både tilberede og innta måltidet. Nå la jeg merke til at også Lofotveggen var synlig lengst oppe i horisonten. Spørsmålet var om jeg fikk se midnattssola denne natta.
Bolga i nordnordvest.
Ekte midnattssol ble det strengt tatt ikke, da sola forsvant bak en sky i horisonten 20 minutter før det store øyeblikket. Utover natta skyet det mer over, samtidig med at det ble noe kjøligere. Det positive var at også mygga forsvant. Dermed redde jeg opp på plattingen nedenfor benken og la meg til rette. Sannelig ble det ikke overnatting under åpen himmel også i år!
Tankene gikk til Mosskardtinden i Lomsdal-Visten og en skjellsettende friluftsopplevelse for over ti år siden. Også den gang var konseptet å ligge under åpen himmel, men da var jeg fersk i gamet og hadde lite erfaring med denslags. Like fullt hadde jeg valgt meg ut en over 1000 m høy fjelltopp til formålet. Jeg erindrer ennå at det gjorde inntrykk på meg å ha utsikt mot Okstindan i hodeenden og havet i fotenden før jeg falt til ro. I natt hadde jeg utsikt mot Blokktinden i hodeenden og Bolga i fotenden. Slettes ikke verst det heller!
Idet det skyer over og lufta blir svalere, stikker mygga av.
Som man reder, ligger man. Det gjelder også på Storgjedden.
Teltet er slått opp, om jeg skulle trenge det.
Dag 2 (av 3)
Info
Start: 14:25
Framme: 18:25 (Sleipnesodden)
Starttemp.: + 19°C
Vær: Sol fra klar himmel.
Vandring mot vest
Så var det hverken mygg, regn eller vind som skulle tvinge meg inn i teltet, men sola! Da jeg våknet var alt av skyer borte og sola steikte. Nå var jeg glad for at teltet sto klart, sånn at jeg kun hadde å drasse liggeunderlaget og soveposen inn, og sove videre. Kun nettingveggen ble brukt, for å få full lufting.
Som forventet sto jeg opp til et førsteklasses vær. Frokosten ble inntatt på benken, før det var å komme seg ned i lavlandet igjen. Nå hadde jeg konsumert så mye vann at jeg måtte skaffe meg mer. Nede ved veien satte jeg sekken bak et skur, før jeg fortsatte mot Vågaholmen på sørsida av halvøya. Dit var det bare noen få kilometer og der kunne jeg handle både det ene og det andre.
Ny dag – nye muligheter! Utsikt nordover mot Harfjelltinden på Åmøya.
Ikke den verste plassen å starte dagen på. Utsikt mot sør.
Helgelandskysten i all sin prakt.
Mens jeg bevilget meg en is og en kald brus på terrassen utenfor butikken, fikk jeg ladet opp telefonen av en hjelpsom ekspeditør. Med nye vannreserver labbet jeg forbi Sleipnes og helt til veis ende. Ved den ytterste gården kom jeg i snakk med bonden som stoppet opp traktoren da jeg kom gående. Det var visst ikke så ofte at det kom fotgjengere hit. Han og kona hadde selv sansen for turlivet, og de hadde mange turer bak seg – særlig i Svartisen-området. Nå drev han på og sådde, og det fortsatte han med straks jeg hadde gått videre.
Vandring mot vest.
Her, ytterst på Sleipnesodden, var det flerfoldige teltplasser å velge mellom. Siden været var så godt valgte jeg plassen som jeg mente hadde best utsikt. Det er noe med å kunne se utover mot horisonten som er veldig tiltalende, hvis forholdene tillater det.
Sleipnesodden viser seg som et trivelig sted denne godværsdagen.
Innover mot Storgjedden, der jeg kom fra.
Blokktinden og Værnestinden i rødmende kveldssol.
Siden midnattssola forsvant bak en sky tjue minutter før klokka ett sist natt, hadde jeg et fornyet håp om å se den i natt. Men klokka kvart på ett forsvant den bak Bolga. En strålende vakker solnedgang ble det uansett. Jeg satt ute i timesvis med noe leskende lett tilgjengelig. Etter en lang vinter med mye innesitting er det bare herlig å kunne nyte slike dager og netter ute i den vakre nordlandsnaturen – spesielt i et vær som dette. Omtrent ikke en sky var å se på himmelen. Måtte humre litt av en VG-overskrift som kunne informere om at sommerværet snart var på vei tilbake!
Det er nærmest noe høytidelig med å bli vitne til årets første midnattssol.
Kl. 0:30.
Det ser ut som jeg får nøye meg med en vakker solnedgang.
Så forsvinner sola bak Bolga – et kvarter før sola stiger igjen.
“Ta Nordlandsnetter i favn, om du kan.”
Dag 3 (av 3):
Info
Start: 9:55
Framme: 14:10
Starttemp.: Ca. + 13°C
Vær: Overskyet → regn.
Bryet verdt
Været hadde forandret seg fullstendig da jeg sto opp. Kaldt var det ikke, men like fullt en god del kjøligere. Et grått teppe dekket alle fjelltopper av betydning – deriblant Bolgtinden og Rødøyløva.
Til fergeleiet i Ågskardet var det 16 km, men med en vesentlig lettere sekk så jeg ikke spesielt mørkt på det. Trim og trening har jeg bestandig godt av. God tid til å ta meg pauser hadde jeg også.
Gråværet har ankommet.
Jeg er uansett veldig godt fornøyd med turen utover hit.
Mindre sandstrender finnes i fleng.
På veien var det artig å legge merke til hvordan Storgjedden til stadighet forandret form og fasong etter hvert som jeg beveget meg langs den. Mot slutten av turen, mens jeg tok meg en liten matpause ved en benk, begynte det å dryppe fra oven. Så kom regnet. Det var likevel ikke verre enn at jeg fortsatte også det siste stykket i shorts. Tempoet var bedre enn beregnet, derfor rakk jeg ei tidligere ferge enn planlagt.
Storgjedden ble et minneverdig bekjentskap.
Til tross for milevis med trasking og noen slitsomme minutter opp mot Storgjedden, var det definitivt bryet verdt. Begge overnattingsstedene vil jeg betegne som utsøkte – først oppå en markant og frittliggende topp, så ytterst utpå et utstikkende nes.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
I likhet med flere andre kystkommuner, har også Rødøy et stort antall øyer innenfor grensene – store såvel som små. Men her lengst nord på Helgelandskysten finner vi i tillegg flere interessante halvøyer – f.eks. Tonneshalvøya (delt med Lurøy) og Tjongsfjordhalvøya (delt med Meløy). Det var ytterst utpå sistnevnte jeg hadde vendt blikket denne gangen. Skulle jeg få til ei overnatting under åpen himmel, måtte det skje nå – før mygg og annet uvesen ville sette en effektiv stopper for denslags.
