# 153 • 30. juni 1997

På nytt

Forrige ukes topptur til de over 1100 m høye Nonstindan, lengst nord i Kappfjellet, ble ingen videre suksess, da tett og tykk tåke satte en effektiv stopper for alt av utsikt. Og ettersom nettopp utsikten er selve poenget med toppturer for min del, var jeg villig til å prøve meg på nytt.

Fra Kløva i Båfjelldalen tok jeg meg rett oppover den svære fjellsida i øst. Jeg kom etter hvert utpå kanten mot Kappskardet, før jeg siktet meg inn mot det høyeste punktet på 1119 moh. I motsetning til forrige turs tåkevandring var dagen i dag en fullblods sommerdag, med sol og blå himmel og uten truende tåkeskyer.

På toppen la jeg meg ned og så utover et storslått fjellandskap, der Visttindan dominerte i nordvest og Kvigtinden i sørøst.

På vei tilbake fikk jeg øye på en skikkelse 100 – 150 m foran meg, som jeg først tok for å være en hund, men som viste seg å være en hare. Jeg gikk mot stedet der haren forsvant i skjul, og merkelig nok traff jeg på haren igjen! Denne gangen på kun 20 – 30 meters avstand. Under de verste brattene, nede i bjørkeskogen, fikk jeg se enda en hare. Utenom disse hareobservasjonene så jeg åtte ryper på turen. Fulgte en traktorvei ned mot veien i Båfjelldalen, før jeg fortsatte tilbake til utgangspunktet.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1997.