# 244 • 8. mars 2003

På kanten

Agdenes fyr ytterst i Trondheimsfjorden var målet for turen, men vi var i tvil om hvor turen burde starte. Lene og jeg forsøkte oss først fra fergeleiet ved Valset, men dette forsøket ga vi opp etter å ha snakket med folk på gården like ved. Vi kjørte noen km tilbake, der det tok av en vei mot fyret, og parkerte i veikanten.

Grusveien ble fulgt, med Trondheimsfjorden på vår høyre side. Etter ei stund kom vi til et veikryss, og et skilt viste vei til Øysteins hamn. Vi begynte å gå denne veien, men snudde imidlertid pga. en aggressiv laushund som Lene ikke var særlig lysten på å utfordre. Vi snudde og gikk tilbake til veikrysset, der det for øvrig sto en hest med føll og iakttok oss, og fulgte så veien nedover mot fyret.

Først kom vi til fyrmesterboligen, før vi gikk opp mot selve fyret, som sto plassert på en høyde. Fri sikt både innover Trondheimsfjorden (her ute vil det si sør- / sørøstover) og utover Trondheimsleia (mot sørvest). Vi så over til Ørlandet i nord og litt av den store øya Hitra i vest. Ved Fosen mek. i Rissa, rett over fjorden, lå det ennå uferdige hurtigruteskipet Midnatsol.

Agdenes fyr ble satt i drift i 1804 og nedlagt i 1984, kunne vi lese på ei info-tavle. Det første leddet i navnet skal visstnok bety kant, som i Agder og engelsk edge. Lene og jeg befant oss bokstavlig talt på kanten mellom Trondheimsleia på yttersida og Trondheimsfjorden på innersida.

Etter å ha spist litt tok vi fatt på tilbaketuren. Vi tok en kort avstikker opp i lia, etter å ha kommet til et skilt merket med Tjalvehelleren. Det viste seg å være ei hule i fjellet, og også her oppe var det satt opp ei info-tavle. Det skal ha vært en steinalderboplass her, og helleren er dessuten nevnt i kongesagaene som overnattingssted for sjøfarende vikinger. Tjalve var visstnok den norrøne guden Tors lettbeinte tjener, sto det å lese. Det fantes ikke snø i det hele tatt her ute.