# 329 • 19. september 2007

stjerne

Info
  • Start: 14:25
  • Framme: 17:25 (Falkhetta)
  • Tilbake: 19:20
  • Vær: Lettskyet / sol → klart (i nord) / overskyet (i sør).

Som lyn fra klar himmel

saurkaTurmålet denne vakre høstdagen var den lille øya Sauren, like utenfor Brønnøysund. Godt vær har så langt vært sjelden kost i høst, så dagen måtte utnyttes. Men selv om det var sol, så var det kjølig, og det lå nysnø på de høyeste toppene, bl.a. på Vega.

Etter å ha tatt rutebåten over fra Hestøya gikk jeg først opp på en liten fjellknaus, der jeg hadde god sikt mot boligen min på Toft. Ringte Lene og spurte om hun kunne se meg – og det kunne hun!

Toftsundet, Toft, Torget og Torghatten.


På vei nedover gikk jeg forbi noen ospetrær med gyldengule høstblader. Plutselig hørte jeg at det knaket i kvist, og ei stor elgku sprang fram. Den stoppet på en liten høyde og så seg tilbake, før den fortsatte. Bare minutter seinere ble jeg vitne til tre elger til, hvorav en kalv, legge på vei vestover øya og i skjul.

  

Tilremsfjorden og Salhus.


Mot Vega.


Hestmarka.


Jeg passerte Hestmarka, og fulgte en sti til nordspissen av øya, Saurodden. Herfra hadde jeg fri utsikt nordover mot De syv søstre og Dønnmannen. Jeg fulgte med på at hurtigruteskipet Trollfjord seilte inn mot Brønnøysund.

Det er en nydelig høstdag ute i havgapet.


Fra Saurodden er det fri sikt nordover kysten, bl.a mot Horn og Høyholmstindan. Hamnøya t.v.


Sørgående hurtigruteskip, MS Trollfjord, på vei mot Brønnøysund.


Videre gikk jeg innover Langvalen. På denne strekninga fikk jeg se et rådyr på nært hold, der det bykset oppover en haug. Rådyr har jeg sett mye av på Sør-Helgeland, men aldri i tursammenheng.

Fra innerst i Langvalen mot Høyholmstindan i Vevelstad.


Sørover mot Leka.


Nå gikk ferden mot øyas høyeste “fjell”, Falkhetta (71 moh). Herfra kunne jeg skimte fyret på Bremsteinen, fire mil ute i havet. Også fjellene på Tomma kom til syne.

Sørspissen av øya Stortorgnes og fjellene på Vega i nordvest.


Torgnessundet. Den flate Igerøya og litt av Ylvingen (t.h.) i horisonten.


Stortorgnes er ei langstrakt øy. I bakgrunnen ser vi Dønnmannen og Høgtuven på Dønna og De syv søstre på Alsten.


Til min overraskelse var det lagt ut bok, og jeg skrev meg opp. Til nå i år hadde Falkhetta hatt ca. 75 besøkende. Flere bøker lå i boksen, med noteringer helt fra 1993.

Falkhetta (71 moh.) er det høyeste punktet på Sauren – ei herlig øy på Sør-Helgeland.


Neste mål var å ta meg sørover på øya. Jeg fulgte en koselig kjerrevei i drøye to km, til jeg kom til en klynge av gamle og velstelte nordlandshus som i dag er fritidsboliger.

Været var litt spesielt. I nord var himmelen klar og blå, mens den sørlige halvdelen var overskyet. Foruten elgene og rådyret så jeg også ei trane og grågås (ca. 23 stykker) som fløy i formasjon. Av folk så jeg kun et par stykker som holdt på med noe traktorarbeid.

Veien videre.


Gjerdet heter dette flotte stedet.


Jeg måtte gå litt på, de fire km tilbake til fergeleiet, for å nå båten som gikk tilbake i halv åtte-tida – trodde jeg! Da jeg kom til fergeleiet fikk jeg meg litt av et sjokk. Jeg hadde sett feil på rutetabellen, for det viste seg at den neste ferga ikke gikk før neste morgen!

Her var jeg altså strandet på ei lita øy. Ekstra irriterende var det å se boligen min klart og tydelig på den andre sida av Toftsundet. Dessuten var batteriet på mobilen i ferd med å ta kveld. Det begynte å mørkne, og jeg belaget meg på over tolv timers venting.

Da skjer det! Som lyn fra klar himmel kom det en mann kjørende. Han skulle tilfeldigvis over sundet med båten sin som han hadde liggende ved kai, og jeg fikk sitte på!  En veldig hyggelig mann. Jeg tilbød ham betaling, men det ville han ikke høre snakk om. Det endte godt.

Social media & sharing icons powered by UltimatelySocial