# 34 • 27. oktober 1990

Rim og frost

Sæterfjellet – fjellpartiet mellom store og lille Hjortskardet på vestsida av Svenningdalen – hadde jeg aldri tidligere besøkt, men nå var det på tide. Jeg fulgte stien opp mot Stor-Hjortskardet, før jeg fortsatte innover skardet. Tydelig at vinteren var i anmarsj, med rim på bakken og nysnø i høyfjellet. Men selv om det var kjølig var det en flott og solrik høstdag. Det var dessuten herlig å ta seg fram på de hardfrosne myrene innover skardet, selv om det her og der hadde dannet seg noe is.

Innerst i Stor-Hjortskardet kom jeg til en markant fjellrygg, som jeg fulgte sørover og oppover mot Sæterfjellet – hele tida med den lave sola i øynene. Jeg valgte å ikke fortsette østover mot fjellets høyeste punkt (898 moh.) – da jeg ikke anså dette som spesielt viktig. Målet var bare å komme meg opp på Sæterfjellet. Jeg snudde og gikk ned igjen – denne gangen med sola i ryggen, helt til sola forsvant. Observerte 12 ryper i nordhellinga av Sæterfjellet.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.