Lovund

Tur nr. 511 / 13. – 15. april 2017

stjernestjernestjerne

Dag 1 (av 3):

  • Ankomst: 18:10
  • Framme: 19:15
  • Starttemp.: Ca. + 5°C
  • Vær: Delvis skyet / sol.

Vårens vakreste eventyr

Gjennom flere år har jeg hatt lyst å ta del i vårens vakreste eventyr på Helgeland – Lundkommardagen på Lovund den 14. april, da hundretusener av lundefugl (eller “sjøpapegøyer”) inntar fuglefjellet for å parre seg. I år passet det ekstra godt å få til en tur, da dagen falt på langfredag.

Det var overraskende lite info å finne på nett da jeg gjorde research, men jeg registrerte at Lovundskyss arrangerte båttur rundt øya på Lundkommardagen, noe som appellerte. Dermed bestilte jeg tur, før jeg “dagen før dagen” satte kursen mot Stokkvågen og tok ferga til Lovund.

På tur til Lovund.


Ikke alt for mange reisende var med ferga denne kjølige aprildagen, men noen unge amerikanere og tyskere hadde kjent sin besøkelsestid. Etter en to timer lang overfart, kunne jeg hoppe i land på øya som jeg sist besøkte i 1999. Den gang var det store målet å bestige det karakteristiske Lovundfjellet, som skyter 623 meter rett opp fra havet. Denne gangen var fokuset i hovedsak rettet mot lundefuglene.

Møtte igjen et par jeg hadde snakket med på Stokkvågen. Det viste seg at damen hadde vært til stede på Lundkommardagen før, og bivånet hordene med fugl. Jeg ville sikre meg programmet for morradagen, og smatt innom hotellresepsjonen. Der stod ingen ringere enn Melodi Grand Prix-general Jostein Pedersen og tok i mot gjester. “Men du må no kom innom og spis”, repliserte han, da jeg fortalte at jeg hadde tenkt å overnatte i telt. Nu vel… mat hadde jeg nok av.

Lundura – Helgelands eneste fuglefjell.


På forhånd hadde jeg sett meg ut Hestvika som et egnet sted å telte, særlig på bakgrunn av bilder. For sikkerhets skyld spurte jeg noen jeg traff om hvor det var greiest å gå, og en ung mann forklarte meg med et imponerende høyt presisjonsnivå hvor det var enklest å legge veien. Gutten visste hva han pratet om, skulle det vise seg.

Her skal jeg til høyre – mot idrettsplassen.


Selv om det unektelig var kjølig for årstida, virket været lovende. Mer irriterende var det at spennet på sekkens magebelte manglet, etter at det ble ødelagt i fjor høst. Jeg bruker å være nøye med å følge utstyrslister når jeg pakker sekken, men slike “selvfølgeligheter” som at beltespennet er på plass ble altså ikke sjekket. Nå var det heldigvis ikke mer en vel 2,5 km gange til Hestvika, så det fikk bare stå sin prøve.

En litt utydelig sti fører meg helt ned i fjæresteinene.


Stien langs fjæra var grei å holde, tross noe motlys. Med ett får jeg se den innbydende Hestvika ligge foran mine føtter. Den store og flate gressletta virket enda mer forlokkende i virkeligheten enn de bildene jeg hadde myst over på nettet. Flott! Her ville jeg nok finne meg godt til rette, avsondret fra tettbebyggelsen. Nå gledet jeg meg bare til å få opp teltet, strekke ut kroppen og få i meg middag.

For et sted!


Det bar over gressletta, som i grunnen var som en eneste gigantisk teltplass å regne. Jeg fant meg en mer eller mindre tilfeldig plass, der jeg bestemte meg for å slå leir.

På yttersida av Lovund.


Over slettene.


Etter at det mobile hjemmet mitt var ferdig montert, vandret jeg litt rundt omkring for å gjøre meg kjent. Oppå en liten knaus på yttersida av Hestvika var det satt opp bord og benker i nærheten av ei grillhytte. Herfra hadde jeg en storslått utsikt mot Træna. Helt ytterst i vika var det reist en bautalignende stein, som jeg ikke klarte å finne noen mening med. Men den passet i grunnen godt der den stod i ensom majestet.

Dessverre var ikke teltet reingjort etter turen til Hestmannøy i fjor høst, men rusket var heldigvis av det knusktørre slaget og greit å feie vekk. Jeg fikset fram 5-litersdunken med vann, før jeg gikk i gang med matstellet.

Årets første telttur går av stabelen i midten av april.


Lovundfjellet med sine 623 moh. er et velkjent landemerke på Helgelandskysten.


Været er klart og kaldt, og stjernene viser seg. Hestvika er for øvrig en perfekt landingsplass for flyvende tallerkener…


Midt i middagen ringer Helle, som for anledningen også befinner seg på ei øy – nærmere bestemt på Steinsøya like sør for Bodø – i lag med Rita og Joe. Koselig!

Etter en rykende kopp kaffe og notatskriving, var det bare å strekke seg ut. Tidenes tidligste telttur var en realitet. Ei ørn ble observert på turen hit, men når sant skal sies var lunden mer interessant. Ville den innfinne seg, eller ville den glimre med sitt fravær? Svaret ville jeg få i løpet av morradagen – på lundkommardagen.

Orientalsk gryte med påfølgende kaffe.


Dag 2 (av 3): Lovund rundt

  • Start: 9:50 (guidet vandrertur) / 15:30 (guidet båttur rundt Lovund)
  • Tilbake: 13:10 (guidet vandrertur) / 19:55 (guidet båttur rundt Lovund)
  • Vær: Delvis skyet / sol. Vind → lettskyet / sol.

Til lunns – lundkommardagen på Lovund

Natta ble noe urolig på grunn av plutselige vindkast, sannsynligvis fallvinder fra det bratte Lovundfjellet. Men det var vel prisen som måtte betales for å overnatte på et så naturskjønt sted som Hestvika. Tross litt skralt med søvn, følte jeg meg overraskende pigg da jeg kom meg på beina.

Brosjyren for lundkommardagen hadde blitt nøye studert i teltet. Et foredrag av Jostein Pedersen syntes jeg ble litt i tidligste laget, men en påfølgende guidet vandring gjennom bebyggelsen på Lovund ville jeg prøve å få med meg, og dermed troppet jeg opp på Lovund hotell, som var utgangspunktet for vandringen. Til min glede slapp jeg å betale for et helt “lundkommardagpass”. Etter en kort introduksjon i lobbyen la vi i vei ut i blesten.

En guidet tur gjennom bebyggelsen på Lovund er en unik mulighet til å lære seg mer om stedet.


Som alle småsamfunn langs kysten, slet også Lovund med fraflytting og pessimisme på 60-tallet. I en 15-årsperiode ble ingen gift, og det ble heller ikke født et eneste barn på øya.

I dag er situasjonen fullstendig snudd på hodet. Lovund er ikke lenger bare kjent for fuglefjellet, men også for ei bemerkelsesverdig ung befolkning, tilflytting av velutdannede mennesker, kompetansemiljø og optimisme. Det var oppdrettsnæringa som ble løsninga, og Lovund var først ut i hele Nord-Norge i så måte. Folketallet som var nede i 230 rundt 1970 har mer enn fordoblet seg, og viste i fjor (2016) 473 innbyggere (kilde: Wikipedia).

Gatelangs på Lovund.


Guiden, som har vært vitne til denne formidable snuoperasjonen, tok oss med gjennom Lovund-bygda, som til dels har et sjarmerende, landsbyaktig preg. Ruta ble lagt via flere lett tilgjengelige utsiktspunkt. Nok et eksempel på oppdrettens gunst for lokalsamfunnet fikk vi, da vi ble forklart at en av bedriftene delte profitten med sine ansatte. I fjor vanket det en bonus på vel 200.000 kr. til hver ansatt. Dette ville vært høyst utenkelig uten lokale eiere.

I tillegg til velstanden som råder her ute, er lovundværingene stolte av naturen og kulturhistorien sin. Den lille Hundtjønna, som holdt på å gro igjen, framstår i dag som en aldri så liten perle. I gamle dager var dette en yndet lekeplass for ungene på øya, ikke minst når det på vinteren dannet seg skøyteis. Tjønna fungerte også som isreservoar for ferskfiskomsetningen. En bauta er nylig reist til minne om kongeparets besøk i 2008.

Hundtjønna framstår i dag som ei lett tilgjengelig naturperle.


Det var interessant å høre den kunnskapsrike guiden fortelle, men den isende kalde vinden gjorde det godt å komme innomhus på kystkultursenteret. Dette ble åpnet i 1997 og presenterer Lovund-samfunnets rikholdige historie. Først var det de gamle nordlandsbåtene som ble betraktet, deriblant fembøringen Balder. De ulike båttypene hadde i sin tid vidt forskjellige bruksområder. (Se for øvrig flere bilder sist i rapporten.)

På kystkultursenteret er det stilt ut flere gamle nordlandsbåter.


Det bar så ut igjen, og inn i ei anna avdeling oppe i andre etasje. Her var det lundefuglen og lundefangsten som stod i fokus. Dette var ei viktig næring for Lovund-folket, og gav mye kjærkomment kjøtt.

Kystkultursenteret har flere avdelinger, og er must å besøke for de kultur- og lokalhistorisk interesserte.


Av de hundretusener av hekkende fugl utgjorde uttaket av lunde kun et marginalt innhogg i bestanden før arten ble fredet. Den store nedgangen i lundefuglbestanden – ikke bare på Lovund, men også på Værøy og Røst og flere andre steder – har helt andre årsaker, først og fremst matmangel i havet grunnet overfiske. Også i forbindelse med turen til Værøya for et par år siden fikk jeg et innblikk i denne tradisjonelle næringa.

Lunden – Lovunds fremste symbol.


Etter å ha bevitnet utstillinga, der utstoppet lunde, alke og ørn var et vesentlig innslag, var den guidede vandringa over. Kaffe og vafler kunne kjøpes i første etasje, for de som ønsket det. Jeg tok imidlertid beina fatt og satte kursen tilbake til teltet mitt i Hestvika. Kanskje kunne jeg få meg halvannen time på øyet før safarien med båt rundt øya startet.

Lovund kirke som stod ferdig i 1960 passeres.


Det begynte å nærme seg avgang for lundesafarien. Med varme klær og kamerabagen slengt over skuldra, trasket jeg tilbake mot bebyggelsen og helt ned i havna. Der lå båten klar, og jeg steg om bord i lag med en del andre. Konseptet var rett og slett å ta seg rundt Lovund for å se om vi fikk øye på hovedattraksjonen – lundefuglen. Betalte kr. 150,- for turen jeg hadde forhåndsbestilt på nett. Det syntes jeg var en rimelig pris for en slik opplevelse.

Om Lundkommardagen:

Fra gammelt av har 14. april blitt regnet som datoen da lundefuglene vender tilbake til sine huler for å hekke etter flere måneder i strekk ute på havet. Ikke bare her på Lovund, men også på Finnmarkskysten og på Færøyene. Det har også blitt regnet som datoen da bjørnen forlater hiet i Nord-Sverige. På den tradisjonelle primstaven er datoen markert med et tre med løv, noe som skal symbolisere den første sommerdagen, og har røtter helt fra før-kristen tid.

Lundefuglen er ofte bemerkelsesverdig presis, men det er likevel nokså vanlig at fuglen vender tilbake noen dager før eller etter den 14. (Kilder: Lovunskyss og Wikipedia.)

Klart for lundesafari rundt Lovund.


Lovundskyss stiftet jeg bekjentskap med i fjor, da jeg deltok jeg på en båtreise fra Sandnessjøen til Skibbåtsvær ytterst i Herøy med forfatter Roy Jacobsen som guide og forteller. En vellykket og lærerik tur, som også denne turen rundt Lovund skulle vise seg å bli. Også denne gangen kom båten fra Sandnessjøen, via en del andre steder. Det fine var at de av oss som allerede befant seg på Lovund hadde mulighet til å mønstre på her.

Båten startet opp, og vi la ut fra havn. På vei fra teltplassen til havna hadde jeg møtt en hel del skuelystne som var på vei til et utsiktspunkt for å se etter lundefuglen – en tur som var i regi av hotellet. Men jeg mente at lundesafarien var et vel så attraktivt tilbud, og nå var vi altså i gang. Når sant skal sies hadde jeg liten tro på at lundefuglen ville komme til lunns på en så kjølig vårdag, men jeg så uansett fram til å beskue Lovundfjellet fra forskjellige vinkler.

Lundura i all sin prakt – hjem for hundretusener av lundefugl.


Det ble fort klart at skulle en få sett noe så måtte en oppholde seg på dekk, og det var jeg langt fra den eneste som innså. Men med varme klær, så var det helt kurant. Vi skulle ikke langt ut før Lovundfjellets velkjente profil viste seg i all sin velde. Vi dreide vestover, slik at vi fikk fri sikt mot Lundura.

Overraskelsen var stor da kapteinen over høyttaleranlegget kunne meddele at de første observasjonene av lundefugl var gjort. Dette hadde jeg ikke trodd. Desto mer gledelig! Litt etter så vi noen svarte “prikker” fly like over vannflata. Det var grupper på bare noen få individer. I de følgende minuttene observerte vi flere fugl, men på såpass lang avstand at fotografering uten ordentlig tele-linse hadde svært lite for seg.

Det opplyses om observasjon av lundefugl.


Men når en selv ikke strekker til, så gjelder det å alliere seg med andre. En kar med adskillig bedre kamerautstyr enn meg selv fotograferte flittig. Da jeg spurte om han hadde klart å få noen blinkskudd, og like etter ymtet frampå om det kunne la seg gjøre å få kjøpt noen bilder, kom vi i prat. Det var Bjørn-Tore Ottesen fra Glomfjord. Bilder skulle det bli, men noe betaling ville den trivelige karen ikke høre snakk om.

Bjørn-Tore omtalte seg som hobbyfotograf, og hadde på sikt lyst å kjøpe seg enda bedre kamerautstyr til en verdi av godt over hundretusen kroner. Han kom for øvrig med en annen opplysning, nemlig at temperaturen ikke har noe å si for når lundefuglen vender tilbake – stikk i strid med det jeg hadde trodd. Det er visstnok lyset som er det avgjørende.

Lunden er på vei hjem etter måneder i havet (foto: Bjørn-Tore Ottesen).


Artig å få se lunden på selveste lundkommardagen (foto: Bjørn-Tore Ottesen).


Også annen fugl var å se, som skarv og ørn. På ett tidspunkt var det flere ørn i lufta over oss, og det kunne se ut som om de lekte seg med mindre fugl, uten at jeg er sikker. Etter å ha befunnet oss et godt stykke vest for Lovund, la vi kursen nærmere øya igjen.

Om ferskvatnet på Lovund:

Guiden fortalte mye interessant om Lovund, som ikke bare hadde med lunden å gjøre. Et tema som jeg festet meg spesielt ved omhandlet ferskvatnet på Lovund.

Et kjennetegn ved Lovund er tåkedotten som ofte danner seg rundt toppen av Lovundfjellet når det er trekk i lufta fra nord og nordvest. Været kan være klart og fint ellers, men når luftstrømmene møter fjellet nedkjøles lufta ytterligere og kondenserer. Resultatet er den særpregede tåkedotten (eller “soppen”, for å bruke guidens egen betegnelse).

Denne skyen – som toppturentusiaster skal være oppmerksom på – har i all tid vært en kjærkommen gjest blant Lovundværinger, da den deponerer en formidabel mengde ferskvatn som siver ned i fjellgrunnen. Gjennom lag på lag av stein sildrer vatnet nedover, før det pipler fram i dagen igjen en rekke steder langs fjellfoten. Disse kildene har vært av uvurderlig betydning så lenge det har bodd folk her ute. Denne prosessen “fra topp til tå” tar vel en måned, ble vi fortalt.

Et EU-direktiv påla for få år siden rensing av alt drikkevatn, og et vannrenseanlegg måtte bygges også her på Lovund. Etter at anlegget stod ferdig hadde det rensede vatnet 24 ganger flere bakterier per enhet enn det vatnet som Lovundfjellet selv hadde renset. Det sier noe om den ypperlige vannkvaliteten Lovundfolket bestandig har vært begunstiget med – og en hel del om firkantet byråkrati.

Å betrakte det særegne Lovundfjellet fra alle vinkler, er i seg selv verdt turen.


Etter et avbrekk nede i salongen, bar det opp på dekk igjen. Sola hadde senket seg lavere på himmelen, og konturene og sjatteringene i Lovundfjellet kom tydeligere fram.

Også lundefuglen ble mer synlig, og det skinte hvitt i fjærdrakten. Ganske store skarer samlet seg i “flak” på vassflata, etter å ha fløyet en etappe. Man kjenner ikke årsaken til denne atferden, men man tror det kan ha sammenheng med å finne igjen sin make. Lunden er en monogam art, som holder seg til en partner livet ut.

Øya fargelegges av den rødmende kveldssola.


Lovundfjellet hadde en dramatisk profil fra sørvest med bratte, svarte flog, men etter hvert kom den mildere sørsida fram. Kalvdalen, som i grunnen bare er ei kløft i fjellet, kom til syne. Dette er den tryggeste veien opp på Lovundfjellet. I dag er det god merking helt opp, men det var det ikke da Jan og jeg besteg toppen i 1999. Ifølge guiden er dette også den mest solrike delen av øya.

At Lovund kan skilte med egen golfbane, er kanskje ikke noen selvfølgelighet, men ikke desto mindre et faktum. Det siste av “hullene” ligger i sjøen. Det høres kanskje ikke spesielt miljøvennlig ut at hundrevis eller tusenvis av golfballer blir peist på sjøen, men da skal en vite at golfballene – som ligner vanlige golfballer – er laget av fiskefôr og løses nokså raskt opp i vatnet. Man bidrar altså til fôring av fisken ved å spille golf på Lovund!

Lovundfjellet sett fra sørvest.


Etter en 2, 5 timer lang safari rundt Lovund – der vi blant mye annet fikk se lunden ligge på vent – gikk vi i land. Jeg angret ikke et sekund på at jeg meldte meg på denne turen, her jeg vandret tilbake mot teltplassen. Måtte smile litt da en bil stoppet for et par ender som vagget over veien. På hotellet fikk jeg tillatelse til å låne toalettet. I samme slengen kjøpte jeg heftet Natur og dyreliv på Lovund på hele 75 sider – godt lesestoff!

En mengde folk kom gående nedover stien fra utsiktspunktet ved Lundura, og jeg kom i prat med en av dem. Det viste seg at vedkommende ikke hadde sett noen verdens ting til lundefuglen beklageligvis. I den siste bratta ned mot gressletta i Hestvika møtte jeg de siste folkene, før jeg smatt inn i teltet og stelte i stand middag. God og mett, og tilfreds med dagens opplevelser, lukket jeg glidelåset på innerteltet og tok kveld.


Dag 3 (av 3):

  • Start: 13:25
  • Framme: 12:55
  • Starttemp.: Ca. 0°C
  • Vær: Sol fra klar himmel. Vind.

From Lovund with Love

Det var et nydelig vær som møtte meg da jeg stakk nesen ut av teltet etter ei god natts søvn, med sol og blå himmel. De krappe vindkastene jeg hadde vært belemret med sist natt, merket jeg ingenting til i natt. Men den kalde brisen holdt stand.

Planen for dagen var å gå den nyetablerte Petter Dass-stien, som går forbi flere interessante poster. Men jeg innså at det ville bli hektisk med tanke på å nå ferga, så jeg gikk bort fra denne tanken. Dessuten var det jo greit å ha noe uutforsket til neste gang Lovund skulle avlegges visitt. Steinalderboplasser, middelalderbåt, ørnehus og sjokoladefabrikk fikk dermed vente.

Heftet jeg kjøpte i går byr på mye interessant lesestoff.


Klar himmel, men kald vind i dag.


På en knaus like ovenfor teltplassen er det tilrettelagt med grillhytte, bord og benker.


Det var på tide å ta avskjed med den flotte teltplassen i Hestvika, og jeg heiv på meg sekken og labbet i vei. Men på vei opp fra sletta klarte jeg å tryne noe spektakulært. Jeg deiset ansiktet ned i steinura og fikk den fullpakkede sekken over meg, med den følge at jeg begynte å blø fra panna og nesen. Det var i grunnen mer irriterende enn vondt, og utgangersauene fikk seg nok en god latter!

Det blir en ufrivillig pause i bratta opp fra Hestvika, pga. ei solid tryning.


Et siste skue tilbake mot Hestvika, før dette vakre stedet vendes ryggen.


Med kul i panna og blødende sår så det nok ut som jeg hadde fått meg en god omgang juling da jeg ankom fergeleiet. Men til tross for uhellet hadde turen vært en suksess, spekket med innhold og opplevelser, og jeg følte en genuin kjærlighet til både naturen, fuglen og folket, idet ferga forlot øya. Spesielt artig var det å få se lunden på selveste lundkommardagen. Men også ørna, som jeg sikkert så minst ti stykker av, var et mektig skue.

Årets første telttur er kommet til ende.


From Lovund with Love.


  Flere bilder fra den guidede vandringen på Lovund (24 stk.)

  Bilder av Lovund fra forskjellige vinkler fra båtturen rundt øya (18 stk.)

You may also like...