# 537 • 31. mars 2018

I 2500 år gamle fotspor

Året er 1950. Andor Andreassen driver og stikker torv i utmarka ved Nordstraumen i Sømna da noe underlig kommer til syne nede i myra. Funnet viser seg å være eksepsjonelt, da analysene fastslår at skinnskoen som Andor har avdekket er fra år 300 – 500 f.Kr. Inntil nylig har skoen hatt status som Norges eldste, og er fra ei tid da de greske filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles var i full vigør i antikkens Aten.

Funnstedet, som ligger i umiddelbar nærhet av dagens tettbebyggelse på Berg, fristet meg til nok en tur utover til Sømna. I går hadde jeg oppsøkt funnstedet for Haugvikbåten (som er fra samme tidsepoke – førromersk jernalder). I dag var det altså hudskoen fra Vestaberg som opptok meg. Men jeg så også for meg å vandre litt gjennom bebyggelsen på Berg denne milde vårdagen.

Våren er iferd med å fortrenge vinteren i Sømna.

---

Jeg begynte likegodt turen med en rast. På vestsida av Sørstraumen var det lagt til rette med gapahuk, bord og benker, og fint å sette seg ned. Noen artige treskulpturer var dessuten plassert rundt omkring. Det var fjære sjø, og vatnet strømmet ut fra Sørbotnet som om det skulle være ei stri elv.

Nordover mot Trælneshatten.

---

Sørstraumen med Torghatten i nordvest.

---

Det bar tilbake over brua og videre langs den flotte Havnepromenaden mot Klakkskjæret og småbåthavna. Ved Klakkskjæret Pub og Restaurant måtte jeg heve øyebrynene. Det viste seg nemlig at bedriften hadde tatt i bruk en stilisert figur av den nevnte hudskoen som logo. Et godt valg, synes jeg.

Havnepromenaden er trivelig å vandre langs.

---

Klakkskjæret Pub og Restaurant har tatt skoen fra Vestaberg i bruk som logo.

---

Her vet man å sko seg på lokale ressurser.

---

Ferden fortsatte så mot det området som kalles Gamle Berg. I nærheten finner vi også det karakteristiske kornmottaket – ei bygning som ruver over det meste og som vel kan kalles et landemerke, der det ligger ytterst på havna.

De to tettstedene i Sømna – Berg og Vik, har begge blitt oppgradert de siste årene og fått et visuelt løft. Havnepromenaden her på Berg et strålende eksempel i så måte. Berg og Vik utfyller på mange måter hverandre med forskjellige funksjoner. Det er i Vik kommuneadministrasjonen holder til. Det er også der den flotte Sømna kirke og bygdetunet befinner seg. Men det er Berg som har opplevd den største befolkningsveksten i de seinere år, og stedet er nå størst i Sømna. Det er også på Berg at vi finner Nord-Norges største meieri, som årlig produserer 7200 tonn ost.

Et parti fra Gamle Berg.

---

Nå var det dags å ta seg til hovedmålet for turen, nemlig funnstedet på Vestaberg – som ligger øst for tettstedet Berg. Dermed krysset jeg Kystriksveien, eller Kystveien som den kalles her, og fulgte Vestabergveien videre. Gården Vestaberget ble passert, før jeg ved veis ende fortsatte på sti oppover mot Mardalshågen. Ved toppen, som kun er 33 moh., slengte jeg meg ned i lyngen.

Vestabergveien fører meg innover langs Nordstraumen.

---

Framme!

---

I dette området var det altså at det som i mange år var kjent som landets eldste sko ble funnet for nærmere 70 år siden. Her har det beviselig vandret folk for tusenvis av år siden. (Se nøyaktig lokasjon.)

Dette er altså den 2300 – 2500 år gamle hudskoen som ble funnet på Vestaberg i 1950. (Foto: Per Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet).

---

Mens Haugvikbåten representerer forflytning over hav, sjøfart; så representerer hudskoen landverts ferdsel, forflytning til fots. Begge funnene er fra den samme perioden, nemlig den eldste delen av jernalderen (førromersk jernalder). I tillegg er begge funnene fra det samme distriktet. Faktisk ligger ikke funnstedene mer enn drøyt 7,5 km fra hverandre i luftlinje.

Et besnærende spørsmål melder seg: Var skoens eier og Haugvikbåtens mannskap av samme folk eller klan? Det er selvsagt umulig å svare på, men det er unektelig litt spennende å la tankene vandre på denne måten.

I disse traktene har det vandret mennesker i uminnelige tider.

---

I likhet med skipet, er fotsålen et utbredt motiv i jordbruksristningene fra Midt-Norge. Så også på Helgeland, der de er representert på både Tro og Flatøya i Alstahaug, samt i Vistnesdalen i Vevelstad. Sitat fra SPOR, nr. 1, 2008:

Dessverre er ikke snorene på skoen fra Vestaberg bevart, men resten av skoen er i relativt god stand. Den er å finne på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

På helleristningsfeltet i Vistnesdalen er det risset inn både dyr, mennesker – og fotsåler. (Bilde: Fotefar mot nord-folderen “Evige uttrykk”.

---

Tanken var å ta meg helt ut på Vestabergodden, men det var fremdeles såpass mye snø i terrenget at jeg ikke fant det bryet verdt. Det skal for øvrig finnes ei godt synlig hustuft fra jernalderen eller middelalderen i området, men denne lå etter alt å dømme under snø.

Tilbake på Berg, gikk jeg igjen over Sørstraumen, forbi gapahuken og så langt nedstrøms som det var mulig å komme. Ei ærverdig gammel trebygning ble foreviget. Avslutningsvis ble en tursti fulgt oppover langs Sørstraumen vel 750 m, før jeg vendte tilbake, godt fornøyd med turen.

Herskapelig?

---

I det moderne menneskets fotspor.

---

Øyfjellet.

---

I dag er ikke hudskoen fra Vestaberg lenger Norges eldste. I 2006 ble det nemlig funnet en sko i kanten av en krympet isbre i Jotunheimen som viste seg å være rundt 3500 år gammel. Men skoen fra Vestaberg er likevel et helt spesielt funn – og et bevis på at også de forhistoriske helgelendingene vandret i utmarka.