# 721 • 26. – 27. juni 2025
Dag 1 (av 2): Sør-Herøy / Tenna
Info
- Start: 18:00 (Flostad fergekai, Sør-Herøy)
- Framme: 18:10 (Herøy kirke) / 21:55 (Herøy Caravan, Tenna)
- Starttemp.: + 15°C
- Vær: Lettskyet / sol.
Vær hilset!
Store ting hadde skjedd under Herøydagan før. Som i 2016, da en av Norges største forfattere, Roy Jacobsen, guidet en hærskare av interesserte på en litterær båtreise til Sandsundvær og Skibbåtsvær ytterst på Helgelandskysten. I år skulle en ti meter høy statue av Petter Dass ridende på fanden til København innvies på et knøttlite skjær i leia mellom Herøy og Alsta – en begivenhet mange hadde lyst å ta del i – også undertegnede.
Ankom Herøy allerede kvelden i forveien – med god grunn. I den flotte middelalderkirka skulle nemlig konsertversjonen av kirkespillet «Petter», basert på Petter Dass’ salmer, framføres. Billetter var kjøpt på forhånd, og været så ut til å bli bra. Møtte opp i god tid utenfor kirka, men jeg var på langt nær den første. Mens jeg i fjor fikk en grundig omvisning i den over 800 år gamle kirka, sto det altså i år en musikalsk aften på programmet i de samme historiske omgivelsene.
En konsertversjon av kirkespillet «Petter» går av stabelen i Herøy kirke denne sommerkvelden.
En halvtime før konserten skulle starte fikk vi slippe inn i kirka. Selv hadde jeg fått tildelt plass midt i skipet med god sikt mot koret. At det var langt flere til stede enn helgelendinger var åpenbart etter småpraten å dømme, og det så ut som alle de 350 plassene ble besatt. Så braket det laus med smektende toner.
Middelalderkirka er fylt til randen.
Kirkespillet «Petter»
Fra Wikipedia:
Kirkespillet Petter er et kirkespill fra 2018 om dikterpresten Petter Dass. Manus til verket er skrevet av Alf Knutsen, og Knut Størdal har komponert musikken.
Kirkespillet hadde premiere i Alstahaug kirke september 2018, og ble deretter sendt på turné i ni kirker i Nordland fylke. Hovedrollen som Petter Dass ble spilt av Hans-Erik Dyvik Husby og regi var ved Kristin Jørgensen. Forestillingen ble produsert av Nordland teater.
Det ble en storartet musikkopplevelse i «Helgelandskatedralen» denne midtsommerkvelden. Som nevnt er musikkverket basert på salmeskatten, og jeg dro kjensel på flere av melodiene. Men med et ensemble av dyktige musikere, et stort kor, i tillegg til de mektige tonene fra kirkeorgelet, ble det mer trøkk og driv i de gamle melodiene. Innimellom ble en monolog framført, ispedd ramsalt humor, noe som vakte stor munterhet blant publikum. Også selveste Petter Dass, gestaltet av Per Heimly, viste sin tilstedeværelse.
Stående ovasjoner.
Både lokalbefolkning og tilreisende fra fjern og nær kjenner sin besøkelsestid.
Petter Dass er fremdeles relevant, nærmere 380 år etter at han ble døpt her i Herøy kirke.
Sekken hadde jeg deponert ved fergeleiet, og etter konserten gikk jeg det korte stykket og hentet den. Så var det å begi seg vel 3 km sørover til Tenna, nærmere bestemt Herøy Caravan – en liten, men usedvanlig naturskjønn campingplass med utsikt mot De syv søstre fra nesten optimal vinkel. Til forskjell fra i fjor, da jeg også overnattet her, var det romslig med plass. For kr. 250,- fikk jeg teltplass med tilgang på diverse fasiliteter, bl.a. et kjøkken. Foretrakk likevel å tilberede maten i teltet.
De syv søstre sett fra Herøy Caravan på Tenna.
Dag 2 (av 2): Alstenfjorden
Info
- Start: 10:55 (Herøy Caravan, Tenna) / 12:30 (avgang med den innleide ferga)
- Framme: 11:40 (Flostad fergekai, Sør-Herøy)
- Tilbake: 13:50 (Flostad fergekai, Sør-Herøy)
- Starttemp.: Ca. + 10°C
- Vær: Overskyet.
Folkefest på fjorden
Sto opp til et grått og surt vær – helt forskjellig fra gårsdagens vakre kveld. Men jeg hadde i det minste oppholdsvær på den 40 minutter lange fotturen fra campingen til fergeleiet. Allerede var mange møtt opp, selv om det var nærmere en time til den rekvirerte ferga skulle legge fra kai. Folk hygget seg, korpset vartet opp med et par nummere, før en velkjent skikkelse på disse trakter ankom standsmessig i kabriolet. Jeg sikter selvsagt til «Petter Dass», som for anledningen hadde ordfører Elbjørg Larsen ved sin side.
Så var det endelig klart for ombordstigning. Jeg var heldig og fant meg en plass langs ripa med fritt skue utover hav og holmer – og etter hvert forhåpentligvis mot den gedigne statuen i Alstenfjorden. Hele øvre dekk var fylt av mennesker. Ifølge lokalavisene hadde visst rundt 300 mennesker deltatt på denne maritime kulturbegivenheten, noe som vel arrangøren må være tilfreds med.
Ei innleid ferge skal frakte oss til sjøs.
Hundrevis av skuelystne har kommet seg om bord.
«Petter Dass» er selvsagt også med.
I det rufsete været kom gode klær og lue godt med. Alstenfjorden er havområdet som ligger mellom Herøy og Alsta, og her i leia er det at vi finner fløskjæret Raudholmgalten, der altså Petter Dass-statuen er reist. At det var mange tilreisende om bord – også utlendinger, var det ingen tvil om. Omsider kom statuen til syne, og da den innleide ferga nærmet seg ble farten senket. Korpset (dvs. Herøy Musikkorps) framførte Kom sommarvijnn og Barndomsminne fra Nordland, før høytidelighetene startet.
Vær hilset!
Dass og Djevelen
Fra Norsk biografisk leksikon:
En rekke fortellinger og sagn om Petter Dass har siden midten av 1800-tallet hatt stor betydning i virkningshistorien. Særlig populære er vandrehistoriene om hans forhold til djevelen. Dette sagnmateriale har et viktig motiv til felles: Satan og hans utallige smådjevler fremstilles som lettlurte, komiske spottfigurer, og Petter Dass er alltid djevelens overmann. Han kan tvinge djevelen til å arbeide for seg, mane ham vekk og lure ham på forskjellige måter.
En gang drog herr Petter til København på djevelryggen for å holde preken, heter det i en historie fra folkedypet. Disse forestillingene er udødeliggjort gjennom Gustav Vigelands tresnitt fra 1915 av rittet på djevelens rygg og gjennom monumentet fra 1902–06, der dikterpresten betvinger sjødemonene.
Ifølge sagn fra Helgeland har presten i tillegg benyttet seg av lokale trollkvinners kunststykker. Man får unektelig et inntrykk av at Petter Dass selv er litt av en trollmann. I folkloren rundt hans person er han sågar en kjenner og flittig bruker av svarteboken. Han tilhører gruppen av norske svartebokprester, skal vi tro den rikholdige rykteflommen. Ja, svarteboken oppbevarte han til og med under alterduken i sognekirken.
Fortellingene som i flere hundre år har gått på folkemunne om presten fra Helgeland, står frem som vrengebilder av Petter Dass’ kristne, ortodokse tro. Fortellingene om aktiv omgang med den skinnbarlige Satan, skumle hekser og svarteboken er ironiserende og grovt krenkende, sett i forhold til hans ståsted som ortodoks luthersk prest.
«Fanden som skysskar» er eventyret som ligger til grunn for ideen til skulpturen.
«Fanden som skysskar» – en flere hundre år gammel legende
Fra Monumenthelgeland.com:
Det var en gang at selveste kongen i Danmark ønsket å høre Petter Dass preke i København – og det på selveste juledagen. Men biskopen i Bergen likte slett ikke tanken. Han nølte, drøyde, og sendte brevet videre så sent at det først nådde Alstahaug langt utpå julekvelden. Men Petter var ikke rådvill. Han kalte på Fanden. Og Fanden kom. Petter befalte ham å frakte seg til København, men djevelen krevde sin pris: Alle sjelene til dem som falt i søvn under prekenen.
Fanden tok Petter på ryggen, og ferden gikk sørover langs leia. Lang var veien og tung var børa. Snart ble den onde sliten. Med sluhet i blikket fløy han lavt, så lavt at Petters kappe strøk bølgetoppene. Kanskje kunne han skremme en forbannelse ut av presten – for om Petter bannet, måtte han slippes fri. Men Petter lot seg ikke skremme. Han sto støtt og ropte høyt: “Høyere opp og lenger fram, din Satan!” Så hadde ikke Fanden annet valg enn å bære ham helt fram.
Petter nådde København akkurat i tide. Han hadde fått løfte om at tekst til prekenen skulle ligge klar på prekestolen. Og ganske riktig – der lå et ark. Men da Petter løftet det opp, var det blankt. “Her var det intet,” sa han, og snudde arket. “Her var heller intet.”
Stillheten i kirken ble tung og lang. Så løftet Petter blikket, og med mektig røst forkynte han: “Og av intet skapte Gud jorden!” Og så holdt han en så god preken at ikke en eneste én sovnet i benkeradene. Fanden ble snytt for skysslønnen. Han fikk ikke én eneste sjel.
Folkefest på fjorden.
«Petter på skjæret» – en 125 år gammel visjon
Den mest skikkede personen som kan fortelle om prosjektet med den ti meter høye bronsestatuen av Petter Dass er selvsagt initiativtaker Alf Knutsen. Før prosjektet var ferdigstilt fortalte han med egne ord på nettsida Monumenthelgeland.com om prosjektet og dets forhistorie, som jeg her gir et utdrag av:
Hvorfor det reises et Petter Dass monument i leia. I 2016 forberedte jeg manuset til kirkespillet Petter for Nordland teater, og kom over noe uventet. Det var en bok om Gustav Vigeland og hans arbeid med et stort monument som skulle stå «…der fiskerne seiler leden ind». Målet var altså å plassere et monument over Petter Dass godt synlig i skjærgården. Vigeland kom ikke i mål med denne spektakulære visjonen, og monumentet ble aldri noe mer enn et utkast på ca. 50 cm.
Dette skulpturutkastet har stort sett ligget nedpakket på Vigelandsmuseet. Dette ønsket jeg å gjøre noe med, og fra 2016 har det blitt arbeidet målrettet med prosjektet. Først som et forprosjekt hos Helgelandsrådet, og deretter som hovedprosjekt hos Herøy kommune.
En gammel visjon. Utgangspunktet for dette prosjektet startet allerede på 1800-tallet. Lokale pådrivere på Helgeland satte i gang en innsamling, der målet var å reise et monument over dikterpresten. Planene nådde Nordlendingenes Forening i hovedstaden, hvor Petter Dass var blitt en viktig identitetsbygger for nordlendinger.
En av de aktive i foreningen, forfatteren Matti Aikio, formulerte en visjon for monumentet. Denne visjonen ble gjengitt på forsiden av Verdens Gang i juli 1901. Her skriver han blant annet:
«Petter Dass kjemper seg fram i uvær med kraftig foroverbøyd kropp, og med kraftig og godt fotfeste, mens prestekjolen og håret flakser i stormen. Blikket skuer skarpt utover havet, som i opprør. En bønnebok i den ene hånden; den andre svinger han i luften – som i et myndig slag etter onde makter. Hele skikkelsen må være unaturlig både i størrelse og fremtoning»
Artikkelen på forsiden av Verdens Gang ble lest av blant annet Gustav Vigeland, som allerede var begeistret for den myteomspunne svartebokpresten fra nord. Direkte inspirert av Aikios beskrivelse utformet den verdenskjente skulptøren flere utkast i perioden 1902-1906.
Vigelands håp var at han skulle bli kunstneren til 200-års markeringen av Petter Dass’ død på Alstahaug, men Vigeland ble ikke kunstneren til jubileet i 1908. Prosjektet endte opp med granittsøylen som i dag står øverst på åsen ved museet. Ganske så langt fra de spenstige idéene.
Kunstner Frode Lillesund. I respekt for de lange linjene i prosjektet har vi engasjert en av Norges fineste skulptører, Frode Lillesund. Lillesund skal jobbe fram sitt eget uttrykk, med Aikios visjon fra 1901 som grunnlag. Utformingen skal videre bygge på tradisjonen etter Gustav Vigeland og være en figurativ fremstilling av Petter Dass i prestedrakt.
Et av skipene til Havila Kystruten legger seg lagelig til, og vil være med på happeningen.
Til tross for at det store flertallet har omfavnet prosjektet, ikke minst fordi det har skapt lokal sysselsetting og aktivitet, har det ikke akkurat vært mangel på kritiske røster. Særlig har kritikken gått på Petter Dass som person. Det stivnede bildet av Herr Petter som den fargerike og rause skalden på Alstahaug har i den seinere tid måttet vike for en mer nyansert og sammensatt framstilling. Dikterpresten kunne vel være både intolerant overfor annerledes tenkende, og sette personlig vinning foran allmuens ve og vel.
Men til tross for sin ufullkommenhet som menneske har Petter Dass’ dikterkunst blitt stående som en bauta i norsk barokkdiktning, og særlig har mesterverket «Nordlands Trompet» blitt hyllet. Kritikken mot enda en statue av Petter Dass er til å forstå, men er det egentlig mannen som hedres? Er det ikke mer den nordnorske fortellertradisjonen som gjøres stas på? Motivet er hentet ut fra et gammelt eventyr, der de to skikkelsene Petter Dass og Satan er like viktige bestanddeler.
«Petter på skjæret» er en 125 år gammel visjon som lot seg realisere i 2025. (Foto: Pål Nicolaisen.)
Noen avduking, slik det vanligvis er ved innvielser av statuer, var det ikke. Derimot ble ei snor klippet oppe på brua, etterfulgt av kraftfull tuting fra både ferga og Havila-skipet som hadde kommet nordfra og lagt seg på østsida av statuen, før Petter Dass’ kjente salme fra 1698, Herre Gud, ditt dyre navn og ære med allsang ljomet utover dekk. Rundt statuen hadde en skare av folk i private båter av alskens typer funnet seg til rette, og gjorde sammen med de flere hundre om bord i ferga begivenheten til en folkefest.
I likhet med selve turen var også mat og drikke gratis. Når så festivitasen var over, gikk jeg ned på hoveddekket og fikk meg en porsjon sushi. En time og tjue minutter etter at vi la ut fra Sør-Herøy var vi tilbake på land. De syv søstre glimret med sitt fravær. Derimot var NRK til stede for å lage en reportasje til kveldens sending.
På nedre dekk serveres det gratis mat og drikke.
Sushi.
Glade og fornøyde mennesker.
Tags: guidet båtturhappeningkulturarrangementmiddelalderkirkePetter Dasssagnøyer
