Tonnesfjellet

Tur nr. 513 / 20. – 21. mai 2017

stjerne

  • Start: 22:55
  • Framme: 1:40
  • Tilbake: 4:45
  • Starttemp.: + 7°C
  • Vær: Klart. Tidvis vind.

Det enkle er ofte det beste

Fryktelig mye snø i fjellet gjorde at mange av årets toppturmål fremdeles var utilgjengelige med tanke på fotturer. Ute på øyene var det riktignok stort sett bart, men å sette kursen til havs ville medført et mer omstendelig turopplegg. Ett alternativ pekte seg likevel ut på lista – Tonnesfjellet! Det var ikke høyere enn knappe 500 moh. og lå ved kysten. Snøfritt, etter alt å dømme. Dessuten ble den planlagte toppturen dit i fjor høst aldri noe av, etter overnattingen i den mektige Tonneshula. Så for meg å gå på natta, som jeg har fått sansen for de siste årene.

Jeg hadde et ørlite håp om at det skulle la seg gjøre å få kjøpt seg middag på Oscarbrygga da jeg ankom Tonnes utpå kvelden. Men det viste seg at jeg var for seint ute, og jeg måtte ty til medbrakt niste. Det bar oppover langs stien mot grillhytta, der jeg også var i fjor, før terrenget begynte å flate ut innover en dal.

Ved å følge denne gangveien oppover fra Tonnes er det en grei sak å ta seg til fjells.


Natta var klar og fin, men den lave temperaturen fortrengte alle tilløp til vårfornemmelser. Heldigvis gikk jeg i ly for nordausten som herjet nede i bygda. Gangveien viste seg dessuten svært lettgått, og var trivelig å gå.

Etter vel en km innover dalen slynget veien seg oppover lia og ble snart til en sti. Før jeg visste ordet av det befant jeg meg på snaufjellet. Det hadde blitt nokså skjømt, men det var likevel mer enn lyst nok til å se terrenget.

Tonnesfjellet – en enkel og grei topptur.


Velkjente fjellformasjoner kom til syne i horisonten og reiste seg mot den lyse nattehimmelen. Det bar oppover ei ikke altfor vanskelig bratte, før jeg fortsatte østover fjellet. Nok ei bratte måtte klyves opp, før en stor varde viste seg på høydepunkt 462.

Det kan nok være lett å innbille seg at varden står på toppen av Tonnesfjellet, men ifølge Kartverket er det høyeste punktet 471 moh., og befinner seg noen hundre meter lenger øst. Dermed var det bare å fortsette ferden. Klarte å lokalisere toppunktet, som var svært anonymt sammenlignet med den staselige varden jeg passerte for ti minutter siden.

Kjente og kjære kystfjell i horisonten.


Flere mindre varder passeres på nattens vandring.


Den siste bratta mot Tonnesfjellets høyeste parti ligger foran meg.


I nord ligger Rødøy kommune med sitt mangfoldige øyrike.


Tenkte det kunne vært flott å bevitne soloppgangen fra toppen, slik jeg gjorde fra Lesshornet i Bindal for noen år siden. Men til det var jeg nok for tidlig ute, og å begi meg til å vente var jeg ikke villig til i kulden.

Fra toppen synes Svartisen med Melfjorden i forgrunnen.


Etter pausen på toppen tok jeg fatt på tilbaketuren. Selv om temperaturen ikke lå særlig mye over frysepunktet, så nøt jeg å skue utover den vakre Helgelandskysten. Bl.a. mot Gjerdøya og Rangsundøya, som jeg også har avlagt besøk nattestid.

Rødøya, Renga og Bolga like før soloppgang.


Nattvandringer i den lyse årstida er noe jeg har fått sansen for.


Flere av kystfjellene hadde fremdeles rikelig med snø – en konsekvens av den kjølige våren i år. Den 7. mai 2004 spradet jeg omkring barføtt i gresset på toppen av Lurøyfjellet, før jeg la meg på rygg og solet meg. Tretten år og fjorten dager etter kunne jeg se at snøskavlene omsluttet toppen av Lurøyfjellet.

Snøen ligger fremdeles i Lurøyfjellet. I forgrunnen – indre og ytre Kvarøy.


Hestmannen, Nesøya og Træna.


Morgensola begynte å fargelegge stadig mer av kysten, og den sendte også sine stråler mot det steinete landskapet der jeg gikk – ofte bare noen titalls meter foran meg. Likevel kom jeg aldri inn i sola, og da jeg slentret meg ned i dalen på sørsida av Tonnesfjellet forsvant sola i skjul for godt.

Fra “skyggenes dal” ser jeg morgensola bre seg over Ytre Kvarøy og Lovund.


Lettgått.


Aldra og Silatindan sett fra grillhytta.


Natt går mot dag.


Tilbake ved bilen viste termometeret usle 3 – 4 grader. Lenger inn på Tonneshalvøya var temperaturen nede i to grader, og på vei gjennom Dunderlandsdalen kunne jeg  konstatere at det hadde vært nattefrost. Tre rein med like mange kalver ble observert på turen over Tonnesfjellet, i tillegg til ei enslig rype. Til tross for kulden ble det en tilfredsstillende start på topptursesongen 2017.

You may also like...