# 560 • 15 – 16. april 2019
Dag 1 (av 2):
Info
- Start: 13:55 (Forvik)
- Framme: 14:35 (teltplass)
- Vær: Sol fra klar himmel.
Evige uttrykk
I lengre tid hadde jeg hatt lyst å besøke det rike helleristningsfeltet i Vistnesdalen ved munningen av Visten. Nå var det på tide. Ute ved kysten var det for lengst snøfritt, og jeg så fram til endelig å få meg ei overnatting i nyteltet.
Framme i Forvik mente en kar at det fortsatt var muligheter for nattefrost, til tross for at sola strålte fra en skyfri himmel akkurat nå. Det fikk jeg bare tåle! Litt nattekulde var jeg da rustet for, med en god og varm vintersovepose.
En ‘fotefar mot nord-folder’ inspirerer meg til å oppsøke bergkunsten i Vevelstad.
Fra fergekaia gikk jeg forbi Forvik handelssted mot småbåthavna. Etter å ha tatt meg oppover mot hovedveien, bar det opp på noen bergknauser mellom veien og sjøen langs den såkalte Vistnesstien. Denne strekker seg helt fra Vevelstad bygdetun, forbi den vakre kirka og nordover mot helleristningsfeltet i Vistnesdalen. Langs stien passeres en rekke interessepunkter der det er satt opp små infotavler.
Småbåthavna med De syv søstre i bakgrunnen.
Ei av infotavlene står på et utsiktspunkt, og til tross for at jeg ikke befant meg mange meterne over havet, fikk jeg en formidabel utsikt herfra. Rett utenfor Vevelstadsundet hadde jeg Hamnøya med Vågsodden, der jeg teltet i 2013, og nord for denne Mindlandet og ”helleristningsøya” Tro, som fikk besøk i henholdsvis 2010 og 2011. De syv søstre, Dønnmannen og Vega-fjellene dannet storslåtte kulisser i bakgrunnen.
Jeg bestemte meg for å prøve å finne meg et egnet sted til å sette opp teltet i nærheten. Ingen grunn til å drasse med seg sekken lenger enn nødvendig i denne solsteiken.
Ved et utsiktspunkt finner jeg ut at jeg vil slå leir.
Kun 20 m unna utsiktspunktet fant jeg meg en flekk mellom all steinen der det lot seg gjøre å få opp krypinnet. Det gikk som en lek. Teltet var enkelt å sette opp, og viste seg som forventet tilstrekkelig romslig. Tipper jeg vil få mye glede av dette i årene framover.
Nyteltet fra Bergans viste seg enkelt å montere.
Etter middag, kaffe og slumring i soveposen, gjorde jeg meg klar til å fortsette nordover langs Vistnesstien i halv sjutida. Nå skulle jeg endelig få besiktiget de flere tusen år gamle helleristningene.
Det bar bortetter bergknausene med havet og øyriket på venstre hånd. I den lave kveldssola krevde det en viss årvåkenhet å holde stien, til tross for god merking. Det bar så ned i et lite dalsøkk, og i et parti var stien kloppet. Et par infotavler ble passert, før selve hovedattraksjonen dukket opp – helleristningsfeltet i Vistnesdalen.
Framme ved helleristningene.
Til tross for at størrelsen på berget ikke var rare greiene, var den lyse bergflata spekket med figurer – de fleste svært tydelige. Rester av rødmaling etter tidligere oppmaling, samt lav belysning, gjorde vel sitt til at figurene trådte ekstra godt fram. Foran berget var det laget en liten platting med et skilt der figurene i berget var inntegnet.
Dette er andre gang jeg besøker et helleristningsfelt. Første gang var for åtte år siden, da Valen-feltet på Rødøya i Alstahaug ble besøkt. Det var før den berømte ”skiløperen” ble skjendet. Også her i Vistnesdalen var det spor etter vandalisme i form av initialer, årstall og figurer.
Kunst laget av steinaldermennesker (felt II).
Tegning fra ‘fotefar mot nord-folderen’ som tydeliggjør figurene på felt II.
Helleristninger
Sitat fra Store norske leksikon (snl.no):
Helleristninger er bilder av mennesker, dyr, gjenstander og symboler av geometrisk eller mer abstrakt art som er hugd, skåret, slipt eller malt på bergflater, og av og til på løse steinblokker. Som regel finnes helleristningene på lokaliteter som ligger åpent i dagen, men mange forekomster – spesielt de malte – finnes også i huler eller under hellere.
De nordiske helleristningene hører til de mest motivrike og stilmessig sterkest varierte. De utgjør to hovedkomplekser: de såkalte veideristningene, knyttet til jegernes kulturform i steinbrukende tid, og de som gjerne kalles jordbruksristninger. Disse har sin egentlige bakgrunn i bondens kultur og religionsform fra bronsealderen.
Skogens konge har åpenbart regjert lenge på Helgeland.
Helleristningene i Vistnesdalen
Sitat fra ‘fotefar mot nord-folderen’ Evige uttrykk ved arkeolog Trine Johnson:
Bildene i Vistnesdalen fremstiller stiliserte reinsdyr, elg, kveite, menneskefigurer, fotsåler, båt og geometriske figurer. Bildene er sannsynligvis fra tiden rundt 4000 år f.Kr. Ristningene i Vistnesdalen er hugget, og disse bildene er yngre enn de slipte.
De fleste helleristningsfelt tilhører èn av motivtradisjonene. Men noen billedfelt, som her i Vistnesdalen, kan inneholde elementer fra begge. Noen forskere tror at det er et tradisjonsbrudd, at det har vært en “ristningsfri” periode.
Figurene er gruppert i to felt, I og II. På felt II er det to grupper med ulik figursammensetning, adskilt av en revne i berget. Det er i den minste gruppen på felt II at de mulige “yngre” motivene befinner seg.
En avbildning viser en menneskefigur. I tillegg er det to fotsålemotiver. Fotsålene antyder en sen bruk, eller gjenbruk av feltet. Sammen med disse motivene er et hjortedyr som er langt mer stilisert enn de øvrige dyrene, og som dessuten mangler horn.
Sitat fra Helgeland historie, bind 1, s. 145:
Flere steder er det faktisk funnet boplasser like ved ristningene, men de er dessverre ikke blitt skikkelig undersøkt av arkeologer.
Ved Vistnesdal-ristningene er det tydeligvis et større boplassområde, som delvis er ødelagt av veien mellom Forvik og Vistnes. Også her er det først og fremst funnet skiferredskaper. Det virker derfor rimelig å se bergkunsten og skiferbruken i nær sammenheng med hverandre.
Felt I.
En abstrakt figur som steinaldermenneskene må ha kjent betydningen av.
Jeg ble stående og dvele ei god stund ved disse figurene – kunstneriske uttrykk fra steinalderen. Den egentlige meningen bak bergkunsten vil for alltid være skjult av tidens slør.
Landskapet har nok sett noe annerledes ut da disse figurene ble hugget, for 5 – 6000 år siden. På grunn av landhevingen har feltet ligget mye nærmere sjøkanten enn det gjør i dag. Kanskje var stedet en viktig møteplass for steinaldermenneskene som flakket vidt omkring over store områder? Møttes man her for å dele tanker og erfaringer? Hvem vet? Tankene får i hvert fall fritt spillerom på et slikt sted.
Ved enden av Vistnesstien finnes det bord, benker og informasjon om bergkunsten.
Jeg valgte å fortsette et lite stykke oppover Vistnesdalen, før jeg snudde og fulgte veien tilbake mot teltet igjen. Sola var i ferd med å takke for seg da jeg kom fram, og jeg ble snart vitne til en vakker solnedgang. Tilfreds med dagens opplevelser tok jeg en tidlig kveld.
Fra teltplassen blir jeg vitne til en solnedgang av de sjeldne. Vega-fjellene i sørvest.
De siste solstrålene fargelegger Høyholmstindan.
Takk for i dag…
… og god natt.
Dag 2 (av 2):
Info
- Start: 8:55
- Framme: 9:15
- Starttemp.: + 7°C
- Vær: Sol fra klar himmel.
Fryd og gammen
Karen jeg snakket med i Forvik i går fikk helt rett. Det ble frost i løpet av natta. Da jeg krøp ut av teltet hadde det dannet seg rim enkelte steder på marka. Men sola var allerede oppe over Høyholmstindan, og en ny strålende dag var i emning.
Heller ikke i dag er været noe å klage på.
Før jeg forlot teltplassen ved utsiktspunktet, måtte jeg ta et siste skue utover de vakre omgivelsene. Nå var tursesongen for alvor i gang. Kun en gang tidligere har jeg overnattet i telt såpass tidlig på året – på lundkommardagen på Lovund for et par år siden. Foran meg lå en sommer med masse spennende på turprogrammet. Det kan vel avslutningsvis nevnes at årets første softis ble konsumert i Brønnøysund ved lunsjtider.
Kort vei ned mot bebyggelsen.
Handelsstedet Forvik.
Nærbilder av de mest markante helleristningene (12 stk.)
Tags: forhistoriehelleristninger
